Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dyrevelferd må også gjelde fisk

EUs statistikk over bruk av forsøksdyr har økt kraftig etter at tall fra Norge ble inkludert. Dyrevelferd – også for fisk – må få større plass i forskningen.

Det er et paradoks når arbeidet med å bedre dyrevelferden samtidig går ut over dyrevelferd. Hvert år dør 10 millioner laks på grunn av avlusing. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Det er et paradoks når arbeidet med å bedre dyrevelferden samtidig går ut over dyrevelferd. Hvert år dør 10 millioner laks på grunn av avlusing. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Tallene er tydelige: Norge bruker mer enn 20 prosent av alle forsøksdyr i Vest-Europa. Det høres unektelig voldsomt ut, og omtales som «et sjokk» av professor og veterinær Adrian Smith. Han arbeider med å finne dyrevennlige alternativer til eksperimenter og forskning.

Da Norge ble inkludert i EUs statistikk i 2018, gjorde det totale antallet forsøksdyr et kraftig byks oppover. I 2019 var det bare land som Tyskland, Storbritannia og Frankrike som rapporterte inn flere forsøksdyr enn Norge. Siden har tallet også økt her i landet.

Det blir forståelig nok lagt merke til i EU-landene, fordi det bidrar til å «ødelegge» totaltallene i en statistikk som alle ønsker skal gå kraftig nedover, mot en vedtatt nullvisjon. Saken er likevel ikke så enkel.

En stor del av forklaringen ligger i at oppdrettsfisk regnes med i forsøks-statistikken. Det trekker tallene dramatisk opp, ikke bare fordi Norge er en fiskerinasjon, men fordi et stort antall fisk blir bruk i den pågående kampen for å finne botemidler mot lakselus.

Denne forskningen er svært viktig. Lakselus er et krepsdyr som spiser hud, slim og blod på fisken. Den kan forårsake store sår, infeksjoner og mulig død for laksen. Det er et opplagt mål å få bukt med parasitten – også av dyrevelferdsårsaker.

I fjor døde 54 millioner laks i mærene, viser ferske tall fra Veterinærinstituttets MortMonitor-prosjekt. Over ti millioner av disse døde som følge av avlusning.

Annonse

Det er imidlertid et paradoks når arbeidet med å bedre dyrevelferden samtidig går ut over dyrevelferd. Derfor testes det ut nye løsninger for å bekjempe lakselus-problemet: Varmt vann, børsting av laks og kjemiske produkter.

Det mest effektive grepet mot lakseparasitten er imidlertid ganske enkelt å ha færre laks – mindre fisketetthet – i mærene. Da blir smittsomheten for lus mindre. Det er også et grep som vil svekke lønnsomheten for lakseoppdretterne.

Det haster med å få bedre dyrevelferd i oppdrettsnæringen. Det har vi påpekt også tidligere. Som laksenasjon må Norge kraftig forbedre statistikken på området.

Andre europeiske land har egne forskningssentre for alternativer til dyreforsøk. Bare Sverige har ni ansatte og et budsjett på 11 millioner.

Dyrevelferdsmeldingen fra 2003 hadde i seg intensjoner om å opprette et slik nasjonalt kompetansesenter, men lite har skjedd. Norecopa-sekretariatet ved Veterinærinstituttet kom i 2007 – med én stilling.

Forsøksdyr og -fisk må inkluderes i mye større grad i regjeringens varslede dyrevelferdsmelding, med konkrete ressurser avsatt til å utvikle alternativer til å bruke dyr i forskningen.

Neste artikkel

Klimakampen fordrer mer mineralindustri