Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Duket for distriktsoppgjør

Det ligger an til et kraftig oppgjør om Solberg-regjeringas sentraliseringspolitikk når distriktsmeldinga behandles i Stortinget tirsdag.

Tapte inntekter: Ordfører Remi Solberg i Vestvågøy må kutte 40 kommunale arbeidsplasser neste år. Foto: Eskild Johansen.
Tapte inntekter: Ordfører Remi Solberg i Vestvågøy må kutte 40 kommunale arbeidsplasser neste år. Foto: Eskild Johansen.

Nationen har i flere artikler vist konsekvensene av Solberg-regjeringas sentraliseringspolitikk for mindre kommuner, senest med utgangspunkt i Vestvågøy i Lofoten. Til tross for jevn befolkningsvekst og en høy andel private arbeidsplasser, synker nå kommunens inntekter jevnt og trutt. Neste år må Vestvågøy kutte 40 kommunale arbeidsplasser.

Vestvågøy er en av kommunene som ser at pris- og lønnsvekst og regjeringas effektivitetskrav spiser opp veksten i neste års kommuneoppgjør. Kommunesektorens organisasjon KS advarer også om at inntektene til mindre kommuner er langt lavere enn det regjeringa hevder.

KS har også vist til at regjeringas praksis med å regne inn effektiviseringskravet på 0,5 prosent som en del av kommunenes økonomiske handlingsrom, skaper et feilaktig bilde av at kommunenes frie inntekter øker.

Utviklingen i Vestvågøy er symptomatisk, og står i grell kontrast til Solberg-regjeringas påstander om at både Vestvågøy og andre mindre kommuner har fått økte inntekter. Et regjeringsoppnevnt utvalg bekrefter at det er langt mellom liv og regjeringas lære.

Annonse

Regjeringa utnevnte to utvalg som skulle bidra til distriktsmeldinga. Det ene, ledet av Svein Richard Brandtzæg (tidligere konsernsjef i Hydro), har hatt i oppgave å se på hvilke forutsetninger som må være på plass for å utvikle lokalt næringsliv.

Utvalget konkluderer blant annet med at nedgangen i de offentlige arbeidsplassene har hatt større påvirkning på folketallsutviklingen i de mindre kommunene – enn private arbeidsplasser.

Brandtzæg-utvalget slår videre fast at kommunenes inntektsutvikling er viktig for folketallsutviklingen. Mens formuesskatt har en viss innvirkning på lokal kapitaltilgang, så har kutt i regionale og kommunale næringsfond den største betydningen. Utvalget peker også på at færre muligheter til å ta høyere utdanning lokalt fører til at yngre flytter fra distriktene. Blant annet.

Distriktsminister Linda Hofstad Helleland (H) kommenterer Vestvågøy og andre mindre kommuners problemer slik her i Nationen: "Befolkningsutviklingen har vært nedadgående i hele min levetid, så det er ikke noe nytt. De siste 50 årene har det vært fraflytting fra distriktene og det er en global trend."

Opposisjonen slår seg neppe til ro med statsråd Hellelands forklaring når distriktsmeldinga skal behandles i Stortinget tirsdag. Det er duket for et kraftig oppgjør om norsk distriktspolitikk. Og Helleland kan neppe løpe fra konklusjonene til offentlige utvalg som regjeringen selv har oppnevnt.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Rådebank i regjeringa