Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dugnaden må lønne seg til slutt

Lønnsutviklingen i jordbruket har pekt feil veg i mange år. Da kunne bøndene fått et løft i år.

Moderate: Det var ikke tidspunktet i år for de store kravene, ifølge Lars Petter Bartnes og Kjersti Hoff. Foto: Siri Juell Rasmussen
Moderate: Det var ikke tidspunktet i år for de store kravene, ifølge Lars Petter Bartnes og Kjersti Hoff. Foto: Siri Juell Rasmussen

I forrige uke ble jordbruksoppgjøret gjennomført. På forhånd hadde partene – bondeorganisasjonene og staten – bestemt seg for at det ikke var grunnlag for å gjennomføre et vanlig jordbruksoppgjør, men at et forenklet oppgjør var viktig for forutsigbarheten for hver enkelt bonde.

Det mener vi også var helt nødvendig. Å utsette et forenklet oppgjør til høsten, slik som lønnsoppgjøret har blitt, ville ikke nødvendigvis gitt et bedre resultat. Når prisene også uansett blir endret/justert 1. juli, var det nødvendig å komme til enighet om utviklingen.

Hvordan bondeøkonomien utvikler seg i år, vet vi ikke enda. Men det vi vet, er at bøndene i år etter år har slitt med å oppfylle prognosene som hver vår kommer fra Budsjettnemnda for jordbruket.

Fra 2018 til 2019 sank gjennomsnittsinntekta i jordbruket med 6,3 prosent. Anslagene fra bondeorganisasjonene var mellom 11.700 kroner og 14.500 kroner, i tillegg til at det i fjorårets oppgjør ble sagt at en del av inntektsveksten på 20.600 for 2020 kunne forventes at kom allerede i 2019.

Annonse

Når arbeidsledigheten er skyhøy, er det forståelig at bondeorganisasjonene ønsker at jordbruket bidrar til "dugnaden" ved ikke å kreve at inntektsgapet skal tettes i år. Over 410.000 personer har søkt om dagpenger siden de omfattende koronatiltakene ble innført i mars. Da kan det kjennes vanskelig å stå på barrikadene.

Det er også forståelig at mange bønder nå er misfornøyde. I mange år har vi hatt et mål om at inntekten i jordbruket skal nærme seg andre grupper. Mens andre grupper de siste årene har hatt god lønnsutvikling, har ikke bondeinntekta klart å holde tritt. De siste månedene har det blitt tydeligere for flere hvor viktig norsk matproduksjon er.

Vi vet ikke hvordan 2020 blir. Det er det ingen som vet. Men vi må legge til grunn at inntektsutviklingen i samfunnet for øvrig i år og de neste årene ikke vil være like høy som den har vært. I år ville derfor vært det året man kunne lagt litt ekstra penger på bordet, og likevel klart å tette gapet litt. 350 millioner i budsjettmidler og rundt 300 millioner i økte målpriser er uansett vel halvparten av fjorårets oppgjør.

Om staten ikke skal kunne legge opp til et lite løft når annen lønnsutvikling står stille, er det ikke lett å vite når det i så fall skal skje. Totalt er det anslått at prisøkningene vil koste forbrukerne 50 kroner per år, eller 4,20 per måned.

Bondeorganisasjonene peker mot 2021. Inntektskampen kommer til neste år, i valgåret. Da må jordbruket kunne forvente at det betaler seg når man for inneværende år legger seg på en moderat linje.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Fjøskrakken var innsatsfaktor