Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dramatisk i Afghanistan

Mandag morgen tok det siste flyet med norsk personell av fra Kabul. Men fortsatt er det kritisk for mange som vil ut av Afghanistan og i sikkerhet.

Taliban-soldater utenfor flyplassen i Kabul i Afghanistan. Fortsatt har ikke norske myndigheter fått ut alle som har rett på beskyttelse fra Norge. Foto: Wali Sabawoon / AP / NTB
Taliban-soldater utenfor flyplassen i Kabul i Afghanistan. Fortsatt har ikke norske myndigheter fått ut alle som har rett på beskyttelse fra Norge. Foto: Wali Sabawoon / AP / NTB

Søndag kveld kom nyheten om at Taliban har garantert at alle utlendinger og afghanere med reisedokumenter fra USA, Norge og en rekke andre land, skal få forlate Afghanistan. Forsikringene ble bekreftet av Utenriksdepartementet.

Siste frist for at USA og deres allierte skulle evakuere mennesker fra Kabul var satt til 31. august. Norske myndigheter stoppet imidlertid flyvningene før helga, uten at de hadde fått ut alle norske borgere.

Bombeangrepet ved flyplassen torsdag gjorde videre evakuering umulig. Der ble minst 170 mennesker drept. Det var dramatisk da utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) uttalte at det er "urealistisk å gi håp om at det finnes en rask løsning for de som nå ikke har kommet seg ut".

Situasjonen er imidlertid stadig i endring, og Søreide har siden uttalt at regjeringen har håp om at den sivile flyplassen i Kabul etter hvert kan åpne og at flere trygt kan forlate landet med sivile fly.

Utenriksdepartementet har hentet hjem over 1100 personer til Norge. Det er UDs utsendte ved ambassaden, norske borgere, mennesker med gyldig opphold eller tilknytning til Norge, mennesker med særskilt beskyttelsesbehov og personer som har jobbet med de norske styrkene. Noen av dem.

Annonse

Det har vært svært krevende. Store folkemengder har samlet seg ved flyplassen, til tross for advarslene om risiko for terrorangrep. I kaotiske tilstander har folk ventet i timevis i håp om å komme seg ut av landet som Taliban nå har tatt full kontroll over.

Idet de amerikanske styrkene og deres allierte trakk seg ut etter 20 år med krigføring, rykket Taliban svært raskt inn i by etter by. USAs president Joe Biden får sterk kritikk, og det kommer betimelige spørsmål om det internasjonale samfunnet burde forutsett hva som ville skje.

Nå hersker stor usikkerhet om hva slags styre afghanerne vil få. Det er grunn til å frykte at Taliban tar opp sin praksis fra forrige gang de styrte. Det vil i så fall sette den demokratiske utviklingen i landet sterkt tilbake. Da gjeninnføres sharialover, brutale straffemetoder og dramatiske restriksjoner for kvinners mulighet til å gå på skole og delta i arbeidslivet.

Riktignok har Taliban lovet endring og forsikret at kvinner skal få ta utdanning, at journalister skal få utføre sitt arbeid og at motstandere ikke skal straffes.

Aktivister, minoriteter og ateister frykter likevel for livet. Afghanere som har jobbet med de norske spesialstyrkene, eller andre vestlige land, er fortsatt i stor fare.

Som generalmajor Torgeir Gråtrud, sjef for de norske spesialstyrkene, sier til nrk.no er det et tungt ansvar. Nato og Norge reiste hjem. Afghanerne ble igjen. Nå er de overlatt til seg selv.

Neste artikkel

Ujevnt om skog fra ny regjering