Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

DN på handletur

Dagens Næringsliv mener norsk mat er for dyr. For å få det til å henge sammen, sammenligner avisen hvitevarer og matvarer.

Dyr: Fullt abonnement på Dagens Næringsliv koster 699 kroner måneden, mot 271 kroner (24,99 euro) for italienske Corriere Della Sera. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB scanpix
Dyr: Fullt abonnement på Dagens Næringsliv koster 699 kroner måneden, mot 271 kroner (24,99 euro) for italienske Corriere Della Sera. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB scanpix

Eurostats ferske tall over matprisene i EU og EFTA-landene viser at sveitsiske, dernest nordiske matvarepriser, er de høyeste. Klima og vær, topografi, jordsmonn og lønns- og kostnadsnivå er de åpenbare forklaringene, nå som før.

Avstanden mellom norske priser og EU-priser krymper. I 2018 lå norske priser på mat og ikke-alkoholholdig drikke 63 prosent over EU-gjennomsnittet. I fjor sank prosenten til 57.

Husholdningene i Norden sitter igjen med den største andelen av inntekten - etter at de har handlet ferdig maten sin. Nord-europeiske arbeidstakere har, som bøndene, hatt en kraftig produktivitetsutvikling.

For førstnevnte gruppe er dette delvis tatt ut i økt kjøpekraft, og dermed en kraftig redusert mat-andel i husholdningsbudsjettene. Vi har nå 89 prosent igjen til annen spas og moro etter maten. Som for eksempel å abonnere på Dagens Næringsliv.

Avisens lederskribent melder at Nationen og andre som taler landbrukets sak, ikke burde snakke om at norske forbrukere får sitt daglige brød for en rekordliten andel av sin disponibel inntekt.

Annonse

Isteden burde vi betenke at skinka og osten er enda mye billigere i land med mer sol, lavere kostnader, større dyremedisindoser og mer antibiotikaresistens. Eia var vi der.

I disse tider setter ganske mange, og stadig flere, noe annet enn internasjonal børsverdi på norsk mat. For Dagens Næringsliv er dette å ligne med Holberg: Å si at norsk mat er billig relatert til norsk kjøpekraft, er som å si at Mor Nille er en sten.

I et sluttpoeng av samme kaliber anbefaler avisen at norske matprodusenter heller starter en elektronikk- eller sportsbutikk med kraftig økte prismarginer, og så sier til kundene at prisen på radioen er lav sammenlignet med på 70-tallet.

Til dette er å si at norske matprodusenter har liten og ingen erfaring med å drive butikk med kraftige prismarginer. De beslaglegger en stadig mindre andel av matprisen til forbruker, og sakker stadig akterut i inntekt per årsverk. Det er forbrukerne og staten som stikker av med den kraftige produktivitetsutviklingen i norsk jordbruk.

Dagens Næringsliv har tilsvarende liten erfaring med det fundamentale skillet mellom mat og duppeditter, både når det gjelder verdsetting, substitusjons- og fraktmuligheter. Dette skillet får vi alle lære, gang etter gang opp gjennom historien.

Da vil selv Dagens Næringsliv lære, på den harde måten. La oss håpe det blir lenge til.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Er det feil å være veganer?