Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Distriktspolitikk med unge øyne

Ungdom på bygda trenger bedre kollektivtrafikk. Det er et tiltak Ungdommens distriktspanel med rette bør kreve av myndighetene.

Målet må være å legge til rette for en utvikling som går på tvers av dystre befolkningsframskrivninger. Foto: Svein Egil Hatlevik
Målet må være å legge til rette for en utvikling som går på tvers av dystre befolkningsframskrivninger. Foto: Svein Egil Hatlevik

Det regjeringsoppnevnte distriktspanelet for ungdom ble satt ned i fjor, for å komme opp med ti forslag til ny distriktspolitikk. Og ja, det trengs.

Det var de tydelige på, noen av de ti medlemmene i panelet som hadde møte med distriktsminister Linda Hofstad Helleland (H) og samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) nylig. Den ferdige meldinga fra panelet skal komme i løpet av våren.

For at ungdom skal ha lyst til å fortsette å bo i distriktene og bidra til at fraflyttinga bremser opp, er det nødvendig med vesentlig bedring av kollektivtrafikktilbudet. Det er ett av de foreløpige innspillene fra ungdommene mellom 14 og 22 år.

Samferdselspolitikken i grisgrendte strøk er debattert tidligere, og mangelen på kollektivtilbud påvirker ikke bare ungdom. Men få buss- eller ferjeavganger, fravær av jernbane og høye priser skaper en følelse av sosial isolasjon. Man kommer seg ganske enkelt ikke rundt dit man vil eller når man ønsker. Det er særlig vanskelig for dem som ikke selv kan kjøre bil.

Lange avstander til skole, venner og fritidstilbud påvirker oppvekstvilkårene og trivselen på bygda. Mange føler seg ensomme. Det skaper fort grobunn for ønsket om å flytte ut - og samtidig hever det terskelen for å komme tilbake.

Distriktsnæringsutvalet og demografiutvalet har jobbet parallellt med egne distriktspolitiske tiltak og meldinger, som begge ble levert regjeringen før jul. Det Victor Norman-ledede demografiutvalget var også inne på samferdselsbehovet og foreslo en prøveordning med at 16-åringer i distriktet får kjøre bil. Det er altså ikke bare ungdommen som peker på disse utfordringene.

Regjeringen har oppnevnt en egen statsråd for distriktene - og tre ulike utvalg som skal komme med forslag og tiltak. Målet må være å snu utviklingen for Bygde-Norge. Det må være å legge til rette for en utvikling som går på tvers av dystre befolkningsframskrivninger.

Til det trengs både budsjetter og politisk vilje, på flere samfunnsområder og i flere departementer. Vi antar at Ungdommens distriktspanel også vil komme tilbake med innspill som handler om både utdanning og skolestrukturer, næringsliv i distriktene og bredbånd og internettdekning over hele landet.

Forhåpentligvis vil innspillene være så konkrete og gjennomførbare at det skaper reell, ny politikk som kan settes ut i livet. Det er nødvendig hvis man skal snu sentraliseringen der ungdom strømmer til byen og de eldre blir boende i distriktet. Ny distriktspolitikk må til, uavhengig av hvem som blir sittende i regjeringskontorene etter valget i september.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Åpne kommuner skaper tillit, lukkede kommuner bryter loven