Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Distriktsminister uten portefølje

Hva skal vi med en distriktsminister uten makt og ansvar, spør Senterpartiet. Et mulig svar kan være at hun kan samordne regjeringens distriktsinnsats.

Distriktsminister: Linda Hofstad Helleland (H). Foto: Fredrik Varfjell/NTB scanpix
Distriktsminister: Linda Hofstad Helleland (H). Foto: Fredrik Varfjell/NTB scanpix

Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad mente det er uryddig med en distriktsminister uten makt og penger. I Stortingets spørretime onsdag ba hun statsminister Erna Solberg forklare hensikten med en statsrådspost som verken har makt over viktige områder eller penger til å gjøre noe i distriktspolitikken.

Som kjent ble Linda Helleland Hofstad utnevnt som distrikts- og digitaliseringsminister da Solberg presenterte sin nye regjering etter at Frp trakk seg ut. Statsrådsposten er en nyvinning, og er en del av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Arnstad påpekte at av de midlene regjeringen har avsatt til såkalt brede distriktspolitiske tiltak, har distriktsministeren bare ansvaret for 3 prosent. Mesteparten av midlene går direkte til fylkene og forvaltes der.

I tillegg er det også slik at det som foregår i de øvrige departementene har større konsekvenser for distriktene. Tiltak som ligger under for eksempel Samferdselsdepartementets, Helsedepartementets eller Kommunaldepartementenes ansvarsområder vil være langt viktigere for Distrikts-Norge enn hva Hofstads departement kan gjennomføre på egen hånd.

Annonse

Likevel er det forhastet å felle noen dom over Solberg-regjeringens nyvinning. Som statsministeren påpekte i spørretimen er det ikke uvanlig med departementer med relativt små porteføljer. Disse har likevel betydning utover det som handler om departementenes formelle og konstitusjonelle ansvarsområde.

Distriktsministeren skal ifølge statsministeren ha en koordineringsrolle i distriktspolitikken. Det er denne statsrådens ansvar å vurdere regjeringens helhetlige politikk, og vurdere hvilke effekter denne har for distriktene.

Solberg påpekte, ganske riktig, at et slikt helhetssyn har vært etterlyst i både denne og tidligere regjeringer. Hvis en distriktsminister kan overvåke regjeringens politikkutforming og avverge at det settes i verk tiltak som har negativ effekt i distriktene, er det selvsagt positivt.

Distriktsminister Helleland må imidlertid synliggjøre konkrete resultater. Det er ikke nok med festtaler om distriktenes betydning. Vi trenger ikke en omreisende framsnakker av norske distrikter, vi trenger en distriktsminister som på den ene siden sørger for at regjeringens politikk ikke ytterligere svekker rammevilkårene for vekst og virksomhet i distriktene, og som på den andre kan ta initiativ til nye og effektive distriktspolitiske tiltak.

Distrikts-Norge har bruk for en ombudsmann i regjeringen. Men da må distriktsministeren gis tilstrekkelig myndighet internt i regjeringen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Om pangoliner, flaggermus og din helse