Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det trengs flere sykepleiere og flere senger

Høyt beredskapsnivå og flere smitteverntiltak har kostet sykehusene dyrt. Ekstra tiltakspakke er bra, men kapasiteten må opp permanent.

Er 11.000 sengeplasser nok? Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) har øverste ansvar for at helsevesenet har god nok kapasitet. Foto: Terje Bendiksby / NTB
Er 11.000 sengeplasser nok? Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) har øverste ansvar for at helsevesenet har god nok kapasitet. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Koronapandemien har satt beredskapen i helsevesenet og norske sykehus under press. Denne uka varslet helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) en økonomisk tiltakspakke på 1,5 milliarder kroner fra regjeringen til sykehusene.

Det er nødvendig. Sykehusene har hatt økte kostnader med overtidsarbeid på grunn av fravær og karantene blant ansatte, og nødvendig innleie av ekstra helsepersonell.

Presset på helsevesenet og de enkelte ansatte har vært høyt over lang tid. Sykepleiere har grått på tv i fortvilelse over lange vakter og tungt ansvar. Det er vanskelig å holde motivasjonen oppe for å stå i stormen, når man ikke ser enden på unntakstilstanden.

De ekstra bevilgningene skal sikre sykehusene økonomi til å håndtere pandemien det kommende halvåret. "For å redusere behovet for nye smitteverntiltak til høsten", ifølge Kjerkol.

Perspektivet og planleggingen må imidlertid være lengre enn dette. Helseministeren og regjeringen må ta på alvor de bakenforliggende fakta og situasjonen sykehusene er i. Helsevesenet trenger større beredskapskapasitet for nye kriser.

I sin tale tirsdag, varslet Kjerkol da også 39 millioner kroner til å etablere 200 nye utdanningsplasser for spesialsykepleiere, for å kunne ha flere intensivplasser. Det er ett viktidg grep for å være bedre rustet neste gang.

"Vi har ingen ledige senger", skrev Sven Erik Gisvold ved St. Olavs hospital i Tidsskrift for Norsk legeforening allerede ved starten av pandemien. I dag er det omkring 11.000 sengeplasser ved norske sykehus. En halvering de siste førti årene.

Mye kommer av nødvendig effektivisering og det faktum at moderne behandling av pasienter heldigvis ikke alltid krever innleggelser. Gisvold og kollega Mads Gilbert har likevel flere ganger uttrykt bekymring for manglende buffer på sykehusene og presset det legger på pasienter og ansatte.

Konsekvensene er høyt sykefravær hos leger og sykepleiere, stor gjennomtrekk, kostbar innleie av personell og problemer med rekruttering. – Vi må klare å skape et håp om at det blir levelige arbeidsvilkår med tanke på belastning og at lønna er tilpasset den belastningen, sa Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund til nrk.no tirsdag.

Når budsjettarbeidet hos helseforetakene handler om økonomisk overskudd og krav om investeringer innenfor allerede gitte rammer, fører det til innstramminger og nedskjæringer. Det har vært følgene av helseforetaksmodellen.

Utviklingen har pågått over flere regjeringsperioder med ulike partier ved roret. Nå er det Ap/Sp-regjeringens ansvar å ta helsevesenet styrket ut av koronapandemien. Da gjenstår det å se hva det ligger i Hurdalplattformens formulering om å "utrede endringer i styringen av sykehusene og helseforetaksmodellen".

Neste artikkel

Åpent brev til kunnskapsministeren