Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det kan koste dyrt å ikke bruke penger

100.000 unge er verken i arbeid eller i utdanning. Et stramt statsbudsjett må ikke spare på tiltak som hinder utenforskap.

Forslagene til bedre inkluderingspolitikk fra LO vil ha betydning for mange av dem som er praktisk anlagt og sikter mot en mester-tittel framfor en mastergrad. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Forslagene til bedre inkluderingspolitikk fra LO vil ha betydning for mange av dem som er praktisk anlagt og sikter mot en mester-tittel framfor en mastergrad. Foto: Gorm Kallestad / NTB

22.000 unge mennesker under 30 år er uføretrygdet. Tallet er nesten doblet siden 2013, ifølge LO. Arbeidstakerforeningen har lagt fram et forslag til hvordan inkluderingspolitikken kan styrkes. Der legger de vekt på et bedre samarbeid mellom arbeidsmarkedet, utdanningssektoren og helsevesenet.

Akkurat nå er det gode tider, med høy sysselsetting og stor mangel på arbeidskraft. Samtidig er 100.000 unge i dag verken i arbeid eller i utdanning. Det har store konsekvenser både økonomisk, sosialt og ofte psykisk for de menneskene det gjelder.

I tillegg har det en stor samfunnsmessig kostnad. Den kostnaden er tidligere beregnet til 15,9 millioner kroner per person, om en arbeidsledig ungdom på 19 år ikke kommer ut i jobb, men skyves varig ut av arbeidslivet og over på trygd til hen blir pensjonist som 62-åring.

Selv om slike livsløpskostnader er basert på usikre faktorer, vil det for samfunnet handle om tapt «produksjonsverdi» og bortfall av skatteinntekter, samt at staten finansierer ytelser, arbeidsrettede tiltak og annet via Nav. I tillegg kan det komme utgifter til helsetjenester.

Annonse

Det motsatte er å være en produktiv deltaker i samfunnet. Skal flere inkluderes, må det settes inn krafttak på flere fronter: fullføring av videregående skole, mer vekt på håndverksfag og praktiske innganger til læring, mer bruk av senter for jobbmestring, styrke lavterskeltilbud for psykisk helse, utvidelse av høyere yrkesfaglig utdanningstilbud og mer løpende kontakt med fast Nav-veileder – for å nevne noe.

Forslagene til bedre inkluderingspolitikk fra LO vil ha betydning for mange av dem som er praktisk anlagt og sikter mot en mester-tittel framfor en mastergrad.

Fortsatt er det mange arbeidsplasser og yrkesretninger, slik jord- og skogbruket tradisjonelt har vært i distriktene, som er ikke-spesialiserte og har rom for mye av den arbeidskraftreserven disse 100.000 unge representerer.

Bygg- og anleggsbransjen er en sektor som i stor grad trenger gode praktikere. Julie Brodtkorb, administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund ønsker en styrking av Opplæringskontoret for anleggskontorene og sier til nrk.no at statsbudsjettet trenger en post for bedre samarbeid mellom fylkeskommunen, Nav og arbeidsgivere.

Hun får støtte av Nav-direktør Hans Christian Holte. Vi vet at tett oppfølging, tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid og satsing på kvalifisering gir resultater, skriver LO i sitt notat. «Det koster, men gir samtidig betydelige samfunnsøkonomiske gevinster».

Regjeringen må finne rom for utgifter til inntekts ervervelse.

Neste artikkel

Klimakampen fordrer mer mineralindustri