Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det handler om hele jordbruksnæringa

Regjeringa satser på utvalgte kulturlandskap for å bevare biologisk mangfold, men det er økonomien i jordbruksnæringa som avgjør om det lykkes.

Sørfold: Unikt og utvalgt kulturlandskap i jordbruket i Engan-Ørnes i Sørfold i Nordland fylke. Foto: Berit A. Staurbakk.

I år satser regjeringa 33 millioner kroner på ordningen «Utvalgte kulturlandskap» i jordbruket. Målet er å sikre områder med biologiske og kulturhistoriske verdier. Riksantikvar Hanna Geirann understreket i Nationen mandag at å ta vare på jordbrukslandskapet med blant annet beitemarker, slåtteenger, lynghei og styvingstrær (bearbeidede trær) også har stor kulturhistorisk verdi.

Argumentene for Utvalgte kulturlandskap anskueliggjør hvor viktig hele jordbruket er. Det norske jordbruket ivaretar – og må i enda større grad ivareta – biologisk mangfold og kulturhistorie.

Det er lite monn i om truede arter lever litt lenger i utvalgte kulturlandskap. Truede arter må reddes og tas vare på i hele landet. Derfor bør satsingen på Utvalgte kulturlandskaper gå hånd i hånd med ordninger som gjelder hele det norske jordbruket.

Det er per i dag mulig å søke midler ut fra forskrift om «tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket». Formålet med denne forskriften som er hjemlet i jordlova, er å «fremme natur og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensingen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift». Det siste betyr «utover det bonden selv har råd til».

Annonse

I likhet med Utvalgte kulturlandskap, bygger forskriften om tilskudd til miljøtiltak på erkjennelsen av at bøndene i tillegg til å produsere mat til landets befolkning, forvalter og ivaretar andre viktige samfunnsverdier. Nå handler det først og fremst om det biologiske mangfoldet.

Siden forskriften om miljøtiltak trådte i kraft i 2004, har tapet av artsmangfold blitt større. Det er dramatisk. FNs naturpanel advarer nå om at vi må stoppe utryddelsen av arter, og restaurere naturen raskt, om vi skal ha mulighet til å bevare vår sivilisasjon og våre liv. Løsningen ligger i lokal bærekraft. Til tross for at det norske jordbruket i stor grad er en del av løsningen på problemet, mens industrilandbruket er en vesentlig del av problemet, må det sterkere innsats til i norsk jordbruk også.

Satsingen på Utvalgte kulturlandskap må med andre ord følges opp med økte midler i tilskudd til «spesielle miljøtiltak», til ivaretakelse av artsmangfoldet og andre miljø- og klimatiltak.

Samtidig må selvsagt økonomien i jordbruket være slik at bøndene fortsetter å produsere mat på norske ressurser. Det er forutsetningen. Norske bønder og norsk matproduksjon er bærebjelke for både biologisk mangfold og kulturhistorie. Vi utrydder for eksempel mange av de truede norske artene om beitemarka gror til.

Utvalgte kulturlandskap-ordningen bygger på erkjennelsen av at bonden er nøkkelaktør når det gjelder å ivareta jordbrukslandskapet og artsmangfoldet. Det må årets, og kommende landbruksoppgjør, også bygge på.

Oppsummert

Utvalgte kulturlandskap

1 Regjeringa bruker 33 millioner kroner til utvalgte kulturlandskap fordi det er viktig for artsmangfoldet og kulturhistorien.

Alle kulturlandskap

2 Alle bønders produksjon og forvaltning er viktig og en bærebjelke for både biologisk mangfold og kulturhistorie.

Avgjørende

3 Det avgjørende er å styrke økonomien i norsk landbruk, slik at kommende generasjoner vil drive bærekraftig landbruk på norske ressurser.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Mjølkeproduksjon i omstilling