Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det går på helsa løs å være veterinær

Alarmen går. En av tre veterinærer har hatt tanker om selvmord.

Tunge tanker: Veterinærer har stort arbeidspress og må blant annet avlive dyr som en del av hverdagen. Det er beskrivelser også mange bønder kan kjenne igjen. Foto: Janne Grete Aspen
Tunge tanker: Veterinærer har stort arbeidspress og må blant annet avlive dyr som en del av hverdagen. Det er beskrivelser også mange bønder kan kjenne igjen. Foto: Janne Grete Aspen

Den psykiske helsen blant norske veterinærer har vært tema for et forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo. Resultatene er nedslående lesning.

Nær 30 prosent forteller at de det siste året har følt at livet ikke er verdt å leve. Det er verdt å sette et utropstegn bak. Fem prosent har hatt alvorlige selvmordstanker og 0,2 prosent har forsøkt å ta sitt eget liv.

Selvmordsraten for veterinærer er mer enn dobbelt så høy som for befolkningen ellers i Norge.

Undersøkelsen er en del av doktorgradsprosjektet til Helene Seljenes Dalum, veterinær og stipendiat ved Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap på Institutt for medisinske basalfag ved UiO. Resultatene er publisert i det anerkjente tidsskriftet BMJ Open, omtalt på nationen.no og i flere andre medier.

Nesten 2600 veterinærer har svart på et omfattende spørreskjema om arbeidsforhold, trivsel og helse Det styrker funnene at internasjonale studier viser de samme tendensene, og Den norske veterinærforening er kjent med problemstillingen.

Annonse

Problemer knyttet direkte til arbeidet oppgis om en viktig faktor for selvmordstankene. Veterinærer står ofte i krevende medisinske behandlinger og må ta beslutninger med potensielt store konsekvenser, både for dyr, mennesker og økonomiske næringsinteresser.

Ensomhet, lav lønn, arbeidspress og ikke alltid positive utfall - å måtte avlive dyr er en del av hverdagen. Det er beskrivelser også mange bønder kan kjenne igjen.

Sunniva Bjormo, leder i studentforeningen til Veterinærforeningen, peker på spesielt store utfordringer for nyutdannede i distriktene, der det er mangel på veterinærer og få kolleger å støtte seg på.

Et alvorlig aspekt som legger stein til byrden er at mange veterinærer opplever trakassering og hets i sosiale medier - som følge av arbeidet de utfører. Det er svært belastende og kan gå ut over rekrutteringa til yrket.

Det er uakseptabelt at enkeltmennesker henges ut i kommentarfelt for å gjøre jobben sin, men er altså noe veterinærstudenter må forberedes på gjennom utdanningsløpet.

Nyutdannede går gjerne direkte fra studietilværelsen til et krevende yrke med vanskelige problemstillinger og hundre prosent ansvar for pasientene sine. Mer praksis i utdanningen og Veterinærforeningens fadder/mentorordning er tiltak som kan ruste studentene bedre.

Hver enkelt veterinær trenger verktøy til å håndtere og ivareta egen helse, både fysisk og psykisk - og ikke minst til å be om hjelp når arbeidshverdagen er vanskelig. I tillegg må næringene som omgir og omgås veterinærene gjøre sin del for å sikre en tryggere, bedre arbeidshverdag og et bedre liv for denne yrkesgruppa.

Neste artikkel

Det kan koste dyrt å ikke bruke penger