Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det finnes viktigere oppgaver enn reversering

Ordførerne i sammenslåtte kommuner er pragmatiske politikere. En ny og styrket kommuneøkonomi er viktigere for utkantene enn å reversere kommunekartet.

Ordførererne synes å mene at sammenslåtte kommuner står overfor viktigere oppgaver enn å splitte seg opp igjen. Det er en vurdering vi deler. Foto: Mariann Tvete
Ordførererne synes å mene at sammenslåtte kommuner står overfor viktigere oppgaver enn å splitte seg opp igjen. Det er en vurdering vi deler. Foto: Mariann Tvete

Den omstridte kommunereformen har gitt landet 47 nye kommuner siden 2017. Noen av de nye kommunene ble til gjennom en pålagt, tvangsmessig sammenslåing - for en eller flere av de sammenslåtte kommunene.

Å tvinge gjennom fusjoner på tvers av det lokale selvstyret og folkeviljen var og er feil strategi i et demokrati. Sammenslåing må springe ut fra frivillighet.

Nå virker det likevel som hverdagen har kommet til de kommunene som ble sammenslått. “Støvet etter reformprosessen ser ut til å ha lagt seg”, som forsker Marte Winsvold ved Institutt for samfunnsforsking sier det.

Det er nok å henge fingrene i for lokalpolitikerne i kommunene. Det er budsjetter og årshjul, skolepolitikk og eldreomsorg - og selvfølgelig koronahåndtering. Med andre ord står ikke reversering av reformen øverst på den politiske agendaen i kommunestyrene, slik man kanskje skulle tro.

Ordførerne i 47 av 47 kommuner svarer nettopp det i en rundspørring Nationen har gjort: Oppsplitting er ikke noe de jobber med. Viljen til reversering ville kanskje vært større om vi hadde spurt folk på gata.

Annonse

Likevel er det et sunnhetstegn at kommunepolitikerne har et pragmatisk forhold til hverdagen og ikke lar kommunen bli stående fast i debatter som de vet vil kreve både tid og store ressurser fra organisasjonen. Det er en tid for kamp og en tid for å akseptere situasjonen og gjøre det beste ut av de forholdene man har.

Det er oppløftende at ordførerne i de nye kommunene primært er opptatt av innbyggernes ve og vel og jobber for å gjøre tjenestetilbudet så godt som overhodet mulig. Som ordfører Tom-Rune Eliseussen (Sp) i Senja sier til Nationen, er fokuset å "skape en god kommune som leverer gode kommunale tjenester til folka som bor her”.

En gjennomgang Klassekampen gjorde i februar, viste at 35 sammenslåtte kommuner må kutte i tjenestene til innbyggerne allerede i løpet av dette året. Rundt halvparten av dem kutter i oppvekst- og omsorgstilbudet.

Stort er ikke alltid bedre. Regjeringens mål om "robuste og bærekraftige" kommuner er altså ikke nødvendigvis nådd. Statlige overføringer og finansiering må stå i stil med de oppgavene kommunene blir pålagt. Det er nødvendig for å opprettholde lokal velferd, for å ivareta det lokale selvstyret og ikke minst for at folk skal fortsette å kunne bo godt i store og små kommuner over hele landet.

Ordførererne synes å mene at sammenslåtte kommuner står overfor større og viktigere oppgaver enn å splitte seg opp igjen. Det er en vurdering vi deler.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ei distriktsmelding skrevet med hjertet