Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det enkle er det beste

Klimaplan 2021-2030 tar det store grepet som vil virke på alle områder. Den truer heller ikke norsk matproduksjon.

Greit: Klimaplanen vil ikke kutte i norsk matproduksjon. Økte avgifter på reelle utslipp er til å leve med. Foto: Bjarne B. Aase
Greit: Klimaplanen vil ikke kutte i norsk matproduksjon. Økte avgifter på reelle utslipp er til å leve med. Foto: Bjarne B. Aase

Det beste med regjeringens hovedgrep er at det er realistisk: En kraftig økning i CO2-avgiften vil med stor sannsynlighet gå gjennom i Stortinget. Uenigheten vil stå om kompensasjon og innretning.

Planen omhandler transport, landbruk, bygge- og anleggsvirksomhet. Det viktigste grepet er likevel det største og enkleste: Det skal koste mer om du vil slippe ut CO2.

Hva enten det gjelder fakling på sokkelen, flyturer eller fossile bilturer: I 2030 skal det koste 2 kroner å slippe ut ett kilo CO2.

Forutsatt at staten klarer å bruke milliardinntektene fra økt avgift til avbøtende tiltak for de grupper og virksomheter som rammes, er dette en suksessoppskrift.

Økt CO2-avgift vil vri investeringer som i dag går til olje- og gassbasert virksomhet over på fornybar virksomhet som vil bli relativt, men over tid også reelt mer lønnsom. Kostnadene på fornybar teknologi som vindturbiner har stupt, i takt med produksjonsvolumet.

Landbrukets klimagassutslipp har sunket siden 1990, selv om produksjonen har økt kraftig. Mange har likevel fryktet at klimaplanen skulle tukte jord- og skogbruk. Det ville gitt mindre matproduksjon, sysselsetting og nasjonal sikkerhet, og økt matinport. Den globale klimaeffekten er usikker - eller negativ.

Annonse

Regjeringen synes å ha forstått dette. Landbruket får fred til å jobbe med den klimaavtalen som ble inngått med staten i 2019. Den vil gi reduserte klimagassutslipp, ikke redusert matproduksjon.

Vi deler ikke den frykt enkelte har om at klimaplanen vil tvinge ned matproduksjonen. Planen nevner at forbruket av kjøtt "eventuelt" kan falle.

Planen omtaler klimakutt ved å legge om kostholdet i tråd med de offisielle kostrådene. Men det krever ingenlunde at vi kutter kjøttproduksjonen.

Kostrådene setter en maksgrense for ukentlig inntak av rødt kjøtt på 500 gram, tilsvarende 700 til 750 gram rå vare. I dag spiser vi 750 gram rå vare, ifølge Animalia.

Klimaplanen er ikke kostnadsberegnet. Opposisjonen uroer seg over at grep som avgift på mineralgjødsel skyves til jordbruksoppgjøret, og dermed kan gå ut over bondens inntektsramme.

Vi forutsetter at også jordbruket skal gjennom et grønt skatteskifte, ikke en grønn ihjelskatting. Kostbare klimapålegg og -avgifter som rammer sektoren, må kompenseres med tilskudd til mer klimavennlig jordbruk.

Fremskrittspartiet har foreløpig ikke lovet støtte til regjeringens klimaplan. Men både Ap og Sp bør kunne bidra til et bredt forlik om denne planen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Sp angriper vernede vassdrag