Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Den digitale allemannsretten

Distriktene er med rette utålmodige: Både netthastigheten og -utbyggingen går for sakte.

Mange vil vegre seg for å bo i et område uten skikkelig bredbåndsdekning, for ikke å snakke om å etablere nye bedrifter der. Foto: Mariann Tvete
Mange vil vegre seg for å bo i et område uten skikkelig bredbåndsdekning, for ikke å snakke om å etablere nye bedrifter der. Foto: Mariann Tvete

Det mangler ikke på oppmerksomhet om distrikts-delen av statsråd Linda Hofstad Hellelands (H) tittel. Det er på tide at digitaliseringsdelen tillegges mer vekt.

Fortsatt ligger alt for mange norske bygder i den digitale skyggen. Bredbånd er mangelvare og mobildekning gjerne forbeholdt ett spesielt punkt ved vinduskarmen i andre etasje.

Mens 96 prosent av husstandene i tettbygde strøk har høyhastighetsbredbånd, har bare rundt 56 prosent i grisgrendte strøk det samme tilbudet. Mangel på bredbånd skaper klasseskiller. Det må det brukes politisk vilje for å unngå.

Utviklinga går for sakte. I neste års statsbudsjettet har regjeringa satt av 264 millioner kroner til bredbåndsutbygging der det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge. Det er en reduksjon på 142 millioner kroner fra i år. Til sammenligning bevilger svenske myndigheter 1,6 milliarder til det samme formålet.

Koronapandemien ga skole og arbeidsplasser en digital sjokk-utvikling, da “alle” ble tvunget til hjemmeundervisning og -kontorer. Men det har gjort behovet for ytterligere modernisering svært tydelig. Også NHO mener regjeringa er for lite ambisiøse. Og det er grunn til å være utålmodig.

Annonse

Distrikts-rapporter og utredninger lagt fram i høst peker på at vellykket distriktspolitikk må prioritere digitalisering høyt. Mange vil vegre seg for å bo i et område uten skikkelig bredbåndsdekning, for ikke å snakke om å etablere nye bedrifter der.

Raskt nett og stabil digital oppkobling skaper fleksibilitet, mulighet for ny verdiskaping og arbeidsplasser. Det samme trengs for å ta i bruk trygghetsalarmer og annen velferdsteknologi for offentlige tjenester. Det er lønnsomt for både privatpersoner, næringsliv og kommuneøkonomien.

For sprengte kommunebudsjetter er delfinansieringen av bredbåndsutbygginga en merkostnad. Det trengs større bevilgninger fra staten.

Eller enda bedre: Fiber- og bredbåndsutbygging burde være det offentliges ansvar, ikke minst på grunn av samfunnssikkerheten og beredskapshensyn. Her trengs en felles nasjonal modell, av samme type som for jernbanen og utbygging av strømnettet i sin tid.

Den konkurranse- og markedsstyrte utbygginga, der det koster aller mest for dem som har færrest alternativer og som trenger det mest, er distriktsfiendtlig.

Allerede da Odd Roger Enoksen (Sp) var kommunalminister i 1999 ble begrepet “digital allemannsrett” lansert. Nå er tida overmoden for å fylle begrepet med innhold.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

De uunnværlige lærerne