Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Demokrati-fest med fravær

Vi bryr oss mindre om folkestyret nær der vi bor. Det er et skår i gleden på valgdagen.

Fenger mindre: Færre i Mandal møter opp for å stemme over ordfører Alf Erik Andersen enn over Erna og Jens. Foto: Siri Juell Rasmussen.

Dagen i dag er en feiring av folkestyre på norsk. Oppslutningen om feiringen er ikke den beste. 6 av 10 stemmeberettigede nordmenn brukte stemmeretten sin ved kommunevalget i 2015. I fylkestingsvalget samme år var oppmøteprosenten nede på 55,9.

Velgerne engasjerer seg altså mindre i nærdemokratiet enn de gjør i rikspolitikken, hvor valgdeltakelsen ligger nærmere 80 prosent.

Dette paradokset er en sak for valgforskningen. Det er like fullt lett å frykte at årets sentralfokuserte valgkamp, med regjeringsspørsmålet og bompengediskusjonen blant tidstyvene, ikke har bidratt til å øke velgernes lyst til å engasjere seg i lokalvalget der de bor.

Dersom media mener noe med sin selvoppnevnte rolle som demokratiets forsvarere, bør mediehusene vurdere om egen dekning av kommune- og fylkestingsvalg bør vris fra Jonas, Siv, Erna og over på Lise i Våler, Jonni i Andøy og Arnhild i Namsos.

Valgdeltakelsen varierer stort fra kommune til kommune. Også politikerne må spørre seg om det lokalpolitiske ordskiftet bidrar til å tydeliggjøre skillelinjer og alternativer, og vekke velgernes lyst til å stemme. Fred er ei det beste hvis man vi øke engasjementet.

Annonse

Det er ikke naturlig, og knapt mulig for Nationen å peke på hvilke partier og lister velgerne bør fortetrekke. I lokalpolitikken teller samarbeidsforhold, enkeltsaker og personlige egenskaper mye, kan hende vel så mye som partier og partipreferanser.

Imidlertid ser vi, i et økende antall saker, en lokal eller regional tverrpolitisk enighet i opposisjon til sentrale myndigheter og rikspolitiske vedtak. Det kan være i rovdyrsaker, saker om viktig infrastruktur som Nord-Norgebanen, eller i saker om lokal beskatningsrett eller lokalsamfunnets andel av verdiskapingen fra vannkraft og annen naturbasert næring.

Den stille sentraliseringen som Nationen har beskrevet i de siste månedene vil, når den skal bekjempes, kreve enda sterkere omforent innsats fra Distrikts-Norge.

Dermed blir det også viktigere å velge inn kommune- og fylkespolitikere som kan samarbeide over partigrensene når det kreves, og som har gode kanaler, nettverk og påvirkningskraft inn mot moderpartier og statlige organer.

Så er det vårt håp at de gjennomgående hardtarbeidende og lavt gasjerte kvinner og menn som stiller opp og bemanner lokaldemokratiet, får utøve sine tillitsverv i fred for den personhets som har vist sitt stygge ansikt i og utenfor sosiale medier. Saklig kritikk hører folkestyret til. Personer som hetser og truer politikere er fiender av demokratiet.

Oppsummert

Laber feststemning

1 Bare 3 av 5 velgere bruker stemmeretten der de bor. Rikspolitikken fenger mer.

Oslo-fokus

2 Når rikspolitikken er øredøvende skal det noe til å komme gjennom for å vekke lokalpolitisk engasjement.

Motmakt

3 Lokale folkevalgte må stadig oftere samle seg mot sentralmakt og Oslo-styre. Det krever en annen type lokalpolitiker.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Siv Jensens snikislamisering