Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Deler du hytta di med andre?

Bak klimakrisen truer naturkrisen. Massiv hyttebygging bidrar trolig til begge.

Tar natur: Hyttebygging tar store, nye jafs av urørt natur hvert år. Her lelighetskompleks og hytter på Gausta i Telemark. Foto: Guro Flaarønning
Tar natur: Hyttebygging tar store, nye jafs av urørt natur hvert år. Her lelighetskompleks og hytter på Gausta i Telemark. Foto: Guro Flaarønning

Antall fritidsboliger i Norge er 440.443, ifølge SSB. Hyttene har blitt flere og større, og 6000–7000 nye hytter, leilighetskompleks og tilbygg kommer til, hvert år. De siste ti årene har fritidsbygg utgjort rundt en firedel av den årlige nedbyggingen av natur.

Hyttedrømmen vokste under koronaen. I februar 2020 sa 100.000 nordmenn at de planla å kjøpe hytte i Norge i løpet av tre år. I september var tallet steget til 173.000, ifølge Finansavisen.

I nyhetsdokumentaren Hytteparadokset spør Avisa Valdres: "Har nordmenns hyttedrøm blitt naturens mareritt?" Redaksjonen spurte: Hvor mye forurenser hyttene? Hvor havner pengene fra hyttebygginga? Har kommunene kontroll? Hva er prisen på natur? Og hvordan kan hyttedrømmen bli mer bærekraftig?

Store, nye jafs av villmark i Norge tas av hyttebyggere, slik Aftenposten påpeker i en kommentar om Eidfjord Resort, en fjellandsby som nå reises i nasjonalt villreinområde.

Som Nationen har dokumentert: Det er byfolk som har bygd formue på galopperende boligpriser som nå har millioner av kroner å investere i hyttedrømmen.

Klimastiftelsen Zeros tidligere leder Marius Holm sier til Avisa Valdres at store leilighetsbygg er mer miljøvennlig enn å bygge mange hytter spredt i inngrepsfrie områder. Professor i bærekraftig utvikling Carlo Aall mener byggestopp og deling av de hyttene vi allerede har, er veien å gå. Aall påpeker at de fleste hytteeiere bare bruker hytta 50–60 døgn i året, han selv inkludert.

Klima og bærekraft henger sammen. Det betyr ikke at vi ikke kan høste av naturen. Men hva vi bygger ut, hvor vi bygger ut og hvordan vi bygger ut, har betydning.

Under klimatoppmøtet i Glasgow som starter søndag skal verdens land bli enige om CO2-kutt som skal bremse temperaturstigningen på kloden til under 2 grader over førindustrielt nivå. Helst burde målet ha vært 1,5 grader.

For lite, for sent? Ja, men riktig retning, påpeker Cicero-forsker Steffen Kallbekken i klimapodkasten COP 26: Hva står på spill? Etter toppmøtet i København i 1999 styrte verden mot en temperaturøkning på 3–4 grader. Etter Paris i 2015 var anslaget "litt under 3 grader".

Alle klimakutt teller. Da kan også hyttedrømmen faktisk være viktig.

Målet i Glasgow er at verdens land skal forplikte seg til planer som samlet vil medføre en temperaturøkning på 2,5 grader. "Det er fortsatt ikke bra, men veldig mye bedre enn 1999, da 4 grader kunne være mulig," sier Cicero-forsker Kallbekken.

Alt henger sammen med alt, sa Gro Harlem Brundtland. Alle land må kutte utslipp, i alle sektorer. Vi redder ikke klimaet uten også å redde naturen.

Presisering: Nationen skrev opprinnelig at "6000-7000 nye hytter kommer til hvert år." Ifølge SSB inkluderer disse tallene leilighetsbygg og tilbygg, og dette er nå lagt til. Nationen siterte også Aftenposten på at "De største jafsene av villmark i Norge tas av hyttebyggere. Ikke av monstermaster eller vindmøller." Her viser det seg at statistikkene spriker. Setningen er derfor skrevet om til "Store, nye jafs av villmark i Norge tas nå av hyttebyggere." Endringene er gjort 18.11.21 kl 15.31.

Neste artikkel

Grelt eksempel på EU-tilpassing