Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

De svakeste blir skadelidende

I sommer kommer ikke hjemmetjenesten til å vaske hos brukerne i Harstad. Det er en skrikende mangel på ferievikarer.

Det haster med langsiktige rekrutteringstiltak i helse- og omsorgssektoren. Foto: Heiko Junge / NTB
Det haster med langsiktige rekrutteringstiltak i helse- og omsorgssektoren. Foto: Heiko Junge / NTB

– Vi må skyve på praktisk bistand til etter ferien, sier kommunalsjef Torill Skår i Harstad til Kommunal Rapport. Og hun er ikke alene.

I Stord, Molde, Brønnøy, Vennesla, Alta, Kragerø, Skaun, Porsgrunn, Vefsn, Gjesdal og Trondheim meldes det om samme problem: Rekordstor mangel på sommervikarer i helse- og omsorgssektoren.

Stadig færre søkere til sommerjobbene kommer på toppen av en allerede krevende bemanningssituasjon i det som er grunnplanken for velferdstjenestene.

I flere år har kommunale ledere rapportert at de sliter med å rekruttere helsepersonell. Navs årlige bedriftsundersøkelse fra mai viser at helse og omsorg er sektoren med størst manko på arbeidskraft. Der mangler 16.100 personer.

Særlig kommuner i Distrikts-Norge opplever stor gjennomtrekk og utfordringer med å få tak i fagkompetent arbeidskraft til å besette de faste, ledige stillingene i helsevesenet. Med lav grunnbemanning blir det også færre mennesker å fordele sommervaktene på. Da har man en dårlig spiral.

«Dårlig bemanning, altfor mange arbeidsoppgaver på sykepleierne, lite tid til å spise og ta pauser, og en følelse av at man ikke strekker til». Det er beskrivelsen fra 24 år gamle Hedda Wisløff, gjengitt på sykepleien.no. Hun var ferdigutdannet i 2020.

I flere kommuner lokkes helsearbeidere med bonuser på 25.000 kroner for å avvikle ferien sin i andre perioder enn uke 26-32, forplikte seg til å jobbe minst seks uker i sommerferieperioden, jobbe i fellesferien eller gå ekstra vakter i helgene.

I Harstad har kommunalsjef Skår også tydd til vikarbyråene, til tross for at tall fra Nav viser at norske kommuner i vinter og vår lyste ut til sammen 18.100 sommerjobber innenfor helse, pleie og omsorg. 81 prosent flere enn i 2019.

Overfor Kommunal rapport anslår helse- og velferdsdirektør Wenche Dehli i Trondheim at en tredel av enhetene i kommunen innstiller seg på å måtte ha vakter uten sykepleier til stede eller tilgjengelig. Da er man på randen av å kunne drive lovpålagt og forsvarlig helsehjelp til sine innbyggere.

– Det har vært mer krevende å sette sammen feriekabalen i år enn tidligere, sier Alv Dag Brandal, kommunalsjef for helse- og omsorgstjenester i Kragerø. På sikt mener han det er bedre å satse på andre tiltak enn bonus for å trekke til seg arbeidskraft.

For det første vil effekten av slike ordninger avta år for år. For det andre skaper det en uheldig konkurranse om den samme kompetansen kommunene imellom. Det er økonomisk kostbart og på sikt et kappløp mot bunnen der noen ender med å bli velferdstapere.

Potensielt står Helse-Norge igjen med store skjevheter i tilbudet, der de svakeste innbyggerne blir skadelidende. Det er skrikende nødvendig med langsiktige rekrutteringstiltak, bedre grunnbemanning, hele stillinger og høyere lønn i helse- og omsorgssektoren.

Neste artikkel

Åpent brev til kunnskapsministeren