Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

De store sentrale får mer

Bak fine målsettinger går de store pengene i norsk landbruk i feil retning. Det gir ikke mer mat, men gjengroing, redusert selvforsyning og tøffere arealkamp på flatbygdene.

Stort betaler seg: Budsjettmidlene havner hos store sentrale bruk. Det tjener ikke norsk landbruk. Foto: Bjarne B. Aase

For to år siden mottok 7 jordbruksforetak mer enn 2 millioner kroner i produksjons- og avløsertilskudd over landbruksbudsjettet. I år er tallet 13, viser vår gjennomgang av tilskuddslistene fra Landbruksdirektoratet.

Dette er ikke et unngåelig resultat av en ubønnhørlig utvikling, men en forutsigbar effekt av en villet politikk. Innovasjon Norge legger i mange konkrete saker vekst som en forutsetning for å gi støtte til fjøsbygging.

De bevisste endringene i produksjonsstøtten som ble gjort under Høyre/Frp-regjeringen driver utviklingen videre. Store frukt- og grønnsakprodusenter fortsetter å dra fra på tilskuddslistene, sammen med økologiske melkesamdrifter.

Forskere ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) har tidligere påpekt at bruk under 100 mål jord har gått litt ned i samlet tilskudd, mens bruk over 250 dekar drar ifra. Trenden synes å fortsette.

Nbio-forskerne spår at utviklingen gir økt konkurranse om den beste jorda, ikke mer matproduksjon. Vi har bare en prosent matkornareal her i landet. Prosenten øker ikke, selv om staten sender stadig mer av tilskuddene hit.

Annonse

Når tilskudd flyttes fra grisgrendte og marginale områder og til flatbygdene, vil det norske jordbruksarealet minke. Sentrale og lavereliggende kornområder står ikke i fare for å gro igjen. Det gjør distriktsteigene. De gror igjen alt i dag.

Det er vanskelig å se at spissingen av tilskuddsmilliardene til store produsenter bedrer selvforsyningen. Økologisk melkeproduksjon viste allerede før tilskuddsomleggingen god inntjening, sammenlignet med konvensjonell melkeproduksjon. Grønnsakprodusenter som har nytt godt av mangedoblet tilskudd, sier til Nationen at de driver som før tilskuddsbonanzaen.

Småbrukarlaget har kalt tilskuddsutviklingen en "vanvittig skjevfordeling". Leder Lars Petter Bartnes i Bondelaget ønsker tak "for å bruke budsjettstøtten på de små og mellomstore brukene i større grad". Likevel har bøndenes organisasjoner signert jordbruksavtaler med den fordelingseffekten de så riktig kritiserer.

Brudd i jordbruksforhandlingene bør være forbeholdt overordnede spørsmål. Det er vanskelig å finne noe mer overordnet enn den strukturelle og geografiske utviklingen av norsk landbruk.

Hver ny signert jordbruksavtale med fortsatt kanalisering fra små utkantbruk til store sentrale bruk tærer på organisasjonenes troverdighet.

Oppsummert

Motkonjunktur

1 Budsjettmidlene i jordbruket skal ikke først og fremst øke volumproduksjon i sentrale strøk.

Store øker

2 De store tilskuddsmottakerne blir flere. Grisgrendte småbruk betaler prisen.

Ord og handling

3 Bondeorganisasjonene beklager utviklingen. Det forplikter.

Neste artikkel

Mattilsynets enestående alvorlige feil