Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

De gjør Norge rikere

I år er det 50 år siden de første pakistanerne kom til Norge. Innvandrere gjør Norge rikere. Hva har det med Nationen å gjøre?

Innvandrerne har gjort Norge rikere, på så mange vis. Her er Richard Mukoyo i grønnsaksåkeren på Tolga i Nord-Østerdalen. Foto: Siri Juell Rasmussen
Innvandrerne har gjort Norge rikere, på så mange vis. Her er Richard Mukoyo i grønnsaksåkeren på Tolga i Nord-Østerdalen. Foto: Siri Juell Rasmussen

Store drømmer og lite bagasje. Slik beskriver pakistanere sin ankomst hit til landet. Norge hadde desperat behov for arbeidskraft og pakistanere hadde desperat behov for arbeid.

Planen var å jobbe hardt og intensivt, i noen år. Planen var ikke å bli.

Mange slo rot. Etter noen år ble arbeidsinnvandrerne omtalt i norske medier. Men det tok lang tid før kvinnene ble synlige.

De var hjemmeværende og ensomme, uten tilknytning til samfunnet og uten familienettverk fra hjemlandet.

En av de første gangene innvandrerkvinners isolasjon omtales i norsk presse, var i Arbeiderbladet i februar 1975, skriver Shazia Majid i sin kritikerroste bok Ut av skyggene. En svensk undersøkelse avslørte at bare 18 prosent av hjemmearbeidende innvandrerkvinner i Sverige forsto svensk. Hjemmeværende fikk ingen språkopplæring.

Noen måneder etter skrev Nationen om en annen svensk undersøkelse, forteller Majid. Den viste at 21 av 30 tyrkiske kvinner som ble besøkt, manglet formell utdanning. Ingen hadde barn i barnehage og nesten ingen forsto svensk. Sju kvinner følte seg isolert. Far i huset sto for all kontakt med omverdenen.

Viljen til å være interessert i mennesker, i hvem de er og hvordan de har det, er en grunnstein i journalistikk. Slik nysgjerrighet og vilje til å være viktig er en sentral del av Nationens journalistikk også i dag.

Annonse

Titusenvis av mennesker i Norge har et annet land de kaller "hjemme". Minst 3000 av dem jobber i landbruket, som sesongarbeidere.

Vietnam, Filippinene og Ukraina. Der kommer de fleste av sesongarbeiderne i landbruket fra. Under koronaen ble mange avskåret fra å komme. Det har skapt store problemer for grøntnæringa og for arbeiderne.

En netto månedslønn her tilsvarer det vietnamesiske Dao Thi Hiep, som familiens hovedforsørger, kunne ha spart opp i løpet av to år hjemme, fortalte hun Nationen i oktober i fjor.

Noen hundre strandet i Norge da koronapandemien ga stengte grenser og strenge restriksjoner. Vår journalist møtte 22 av dem i februar i år, og har du ikke lest den sterke reportasjen fra et rødt hus langs riksvei 241 på Jevnaker, burde du gjøre det nå.

Mange innvandrere bor her permanent og har kunnskap og innsikt Norge har god nytte av gjennom hele året. Som Richard Mukoyo, som Nationen skrev om i august i fjor. Han var i ni år agronom i en flyktningleir i Zambia. Nå integrerer han flyktninger i en 350 år gammel grønnsakshage på Tolga i Nord-Østerdalen.

50 år etter at de første pakistanerne kom til Norge, har en av deres etterkommere, Hadia Tajik, igjen inntatt en statsrådspost. En annen, Abid Raja, har nettopp gått av. Begge har brutt barrierer og beriket det norske samfunnet. Deres – og andres – historier er verdt å oppsøke og lytte til. Innvandrerne har gjort Norge rikere, på så mange vis.

Neste artikkel

Hitra baby, one more time