Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dagligvare-regulering på riktig spor

Viljen til å utfordre dagligvaremilliardærenes markedsmakt synes tverrpolitisk. Det er nødvendig, om vi skal få flyttet makt til forbrukere, produsenter og industri.

Før sommeren lyser departementet ut et utredningsoppdrag om egne merkevarer. Det kan gå mot sterkere regulering. Det er bra. Næringsminister Jan Christian Vestre. 
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Før sommeren lyser departementet ut et utredningsoppdrag om egne merkevarer. Det kan gå mot sterkere regulering. Det er bra. Næringsminister Jan Christian Vestre. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Det er lett å tjene penger på mat i Norge, så lenge du er lengst mulig unna jord og fjøs. Regjeringens dagligvareseminar tirsdag demonstrerte en gledelig oppmerksomhet rundt akkurat denne kjensgjerningen: De tre store matkjedene dominerer sektoren.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) peker også på den vertikale integrasjonen i næringen, som blant andre Rema 1000 står for gjennom sitt eierskap i Norsk Kylling, som igjen har leverandører på kontrakt. Disse kan ikke engang bygge fjøs uten godkjenning fra Norsk Kylling.

– Vertikal integrering kan gjøre at aktørenes makt konsolideres, påpeker Vestre.

Før sommeren lyser departementet ut et utredningsoppdrag om egne merkevarer. Det kan gå mot sterkere regulering. Det er bra. Avdelingsdirektør Beate Milford Berrefjord kunne på seminaret ikke svare klart på hvor EMV-gevinsten går: Til kjedene eller til forbrukerne.

Da må vi dykke dypere, sa Berrefjord.

Til produsentene og foredlingsindustrien går gevinsten fra egne merkevarer (EMV) garantert ikke. Med noen unntak betyr EMV dårligere eller kopiert kvalitet til lavere pris – vel å merke inntil merke-alternativene er skviset fra hyllene. Da går prisen opp. Argumenter om nyskaping og mangfold fra EMV kan avskrives som skjønnmaling fra kjedene.

Nå vil departementet undersøke hvordan EMV påvirker pris, utvalg og konkurranse.

EMV kan bety at de store aktørene sikrer seg en stadig større kontroll over verdikjeden. Det kan føre til en dårligere konkurranse, men vi vet det ikke sikkert. Derfor trenger vi mer kunnskap, sa næringsministeren til Nettavisen etter seminaret.

Vi merker oss at også opposisjonen er bekymret for kjedemakta.

– Det norske dagligvaremarkedet er dominert av tre store aktører, Norgesgruppen, Coop og Rema. Det er for få, sier Høyres næringspolitiske talsperson, Lene Westgaard-Halle til VG. Hun peker på ulikhet i innkjøpspriser, bonus- og lojalitetsordninger som årsaker.

– Tilbyr en leverandør lavere priser til en kjede, så skal du kunne begrunne og dokumentere årsaken til at de får en lavere pris, sier Westgaard-Halle.

Mens primærprodusentene – bøndene – er inntektstapere, bygges milliardformuene hos kjedeeierne. Et bredt politisk flertall må kunne gjøre noe med dette groteske misforholdet, uten at forbrukerne blir skadelidende.

Neste artikkel

Ta grep mot kjedemakta nå