Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bygdeskogen må forvaltes i bygda

Meraker Brug, med 85 prosent av Meråker kommunes areal, kommer for salg. Regjeringen bør sikre at kontrollen og verdiskapingen fra utmarksressursene flagger hjem.

Lokal forvaltning: Administrasjonen av Meraker Brug ligger i dag i Meråker sentrum. Foto: Meraker Brug
Lokal forvaltning: Administrasjonen av Meraker Brug ligger i dag i Meråker sentrum. Foto: Meraker Brug

I fjor ble storparten av arealet i Verdal kommune solgt fra forsikringsselskapet Storebrand til investor Bjørn Rune Gjelsten. Det kan skje fordi salg av aksjer i skogeiende selskaper ikke er underlagt konsesjonsbehandling.

Det er uheldig. Staten bør ha mulighet til å sikre at norske arealressurser eies og drives av folk med lokal tilknytning.

Når Astrup-familien selger sine aksjer i Meraker Brug AS etter 116 års eierskap, kommer 1,3 millioner dekar skog og utmark i Meråker, men også i Stjørdal, Malvik og Steinkjer, i spill.

Eiendommene har ikke bare skog med jaktrettigheter, men også hyttefelt, 2 mil laksevald, alpinanlegg og annen virksomhet. Det gir grunnlag for lokal aktivitet og verdiskaping.

Samtidig fører dagens eierskap overskudd ut av bygda. Det har heller ikke vært fritt for gnisninger mellom Bruget og lokalbefolkningen.

Det er tvilsomt om det vil være noe stort framskritt for lokalsamfunnet dersom Statskog kjøper eiendommen. Forvaltningen vil bli flyttet fra Meråker til Statskogs hovedkontor i Namsos. Eiermiljøet vil fortsatt ha base i Oslo.

Vi mener at lokalt eierskap og kontroll med utmarksressursene er den beste for å sikre langsiktig og bærekraftig forvaltning, mest mulig i pakt med lokalbefolkningens interesser.

Den gunstigste løsningen vil derfor være at de gårdseiendommene i Meråker som i sin tid ble solgt fra Meraker Brug, kjøper grunnen.

Det finnes imidlertid ingen gamle eiendomsgrenser å gå ut fra. Arealene til Meraker Brug har aldri vært oppdelt. De var kongens allmenning.

Det er heller ikke sikkert at dagens eiere av Meråkers gårdsbruk kan eller vil reise nødvendig kapital for å komme i posisjon til å kjøpe Brugets eiendommer.

En B-løsning kan være at staten kjøper Bruget og gjør eiendommene i Meråker til statsallmenning. Denne løsningen bifalles av Arbeiderpartiet lokalt.

Om lag halvparten av Statskogs grunn, og storparten av statsforetakets eiendommer i Sør-Norge, er statsallmenning. Her er statens grunneierrett sterkt beskåret av lokale rettigheter.

Etter fjelloven skal jakt, fiske og andre bruksretter forvaltes av et lokalt valgt styre. Bruksretten går foran grunneierretten, og Statskog kan ikke selge eiendommen eller drive den slik at lokale hensyn påføres vesentlig skade.

Verdiskapingen fra forvaltningen, og 50 prosent av verdiskapingen fra bygningsmassen, blir værende lokalt. Resten havner i et grunneierfond som staten bare kan bruke til drift av statsallmenningene.

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) er generalforsamling i Statskog. Vi fester lit til at hun vil kommunisere tydelig at dersom Statskog skal by på Meraker Brug, skal formålet være lokalt eierskap og/eller forvaltning.

Neste artikkel

Naturkrise er svaret, hva var spørsmålet?