Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Brutal nedleggelse av kommunale skattekontorer

Noe skurrer: Sist regjeringa ville kvitte seg med skattekontorer i kommunene, var det for å kutte rundt 500 arbeidsplasser og spare penger. Nå er begrunnelsen «et seriøst arbeidsliv».

Stortinget mandag: Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) er klare for framlegging av statsbudsjettet for 2020.Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Statsminister Erna Solberg (H) gikk langt i retning av å raljere da hun forsvarte sentraliseringa i Skatteetaten: «Ingen i Norge er opptatt av nærhet til kemneren!», sa Erna Solberg da statsbudsjettet ble lagt fram mandag. Det ene er holdningen statsministeren legger for dagen til skatt og Kemneren: Noe en bør holde god avstand til. Kan hun se bort fra at en og annen Høyre-velger også kan ha behov for dialog med Kemneren om skatteforhold på et tidspunkt? Til og med et møte?

Verre er det med Erna Solbergs og finansminister Siv Jensens holdninger til Distrikts-Norge, og kommunale tjenester.

Sentraliseringa i Skatteetaten går ut på at oppgavene de kommunale skattekontorene utfører, skal legges inn under de 56 regionale statlige kontorer. Det betyr at 237 kommunale skattekontorer legges ned, og kommunale stillinger går tapt. Oppgavene både sentraliseres, og overføres til staten.

Denne gangen begrunnet Finansministeren sentraliseringa slik: «Seriøst arbeidsliv skal ikke være avhengig av lokale prioriteringer», sa Jensen, og la for dagen at hun har svært begrenset tillit til «lokale prioriteringer». Hensynet til et seriøst arbeidsliv angis som begrunnelse. Inntrykket som gis, er at de kommunale kontorene ikke evner å avsløre næringslivskriminalitet. De holder med andre ord ikke mål, ifølge Solberg-regjeringa.

Annonse

Forrige gang dette forslaget kom til Stortinget, i 2014, foreslo den samme regjeringa – minus KrF og Venstre – å redusere antall skatteoppkrevingskontorer fra 288 til rundt 30, og gjøre skatteoppkrevingen til en statlig oppgave. Ikke ulikt dagens forslag, altså. Men den gangen var begrunnelsen at antallet ansatte kunne reduseres med rundt 500, og statskassen spares for flere hundre millioner kroner.

Forslaget fikk ikke flertall i Stortinget i 2014. Med Venstre og KrF med på laget – og forslaget – så er begrunnelsen altså «hensynet til et seriøst arbeidsliv». KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad satt på Stortinget i 2014, tror han på denne nye begrunnelsen?

Uansett ser KrF ut til å lukke øynene for at Solberg-regjeringa systematisk tapper Distrikts-Norge for tjenester og arbeidsplasser. Dersom det er en utfordring for enkelte av de 237 kommunale innkrevingskontorene å håndtere næringslivskriminalitet, så burde disse kontorene styrkes.

Det er selvsagt fullt mulig å bruke penger på å styrke tjenester i Distrikts- Norge. Poenget er at Solberg-regjeringa har et annet prosjekt. Distrikts-Norge skal demonteres. En viktig del av demonteringen, ser ut til å være å sultefore kommunene økonomisk, for deretter å plukke fra kommunene oppgaver – under dekke av at de kommunale tjenestene ikke holder mål. Og det skjer med KrF som garantister.

Oppsummert

Legger ned kommunale kontorer

1 I statbusjettet for 2020 går Solberg-regjeringa inn for å legge ned 237 kommunale skatteinnkrevingskontorer.

Fra 237 til 56

2 Oppgavene skal sentraliseres til 56 statlige kontorer forskjellige steder i landet.

Sist handlet det om sparing

3 Da regjeringa foreslo det samme i 2014, men ble stemt ned i Stortinget, var begrunnelsen å legge ned kommunale arbeidsplasser for å spare penger.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Den tredje statsmakt og domstolskommisjonen