Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bollestad må svare

Regjeringens politikk er avbyråkratisering og effektivisering. De kuttene det påfører Mattilsynet, rammer dyrevelferden.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) må svare for Mattilsynets manglende ressurser. Her er hun på besøk på kongsgården i Oslo. Foto: Vidar Ruud / NTB
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) må svare for Mattilsynets manglende ressurser. Her er hun på besøk på kongsgården i Oslo. Foto: Vidar Ruud / NTB

Når ledige stillinger blir stående tomme og det stadig kuttes i ressursene, fører det også til kutt i oppgaver. Slik beskrives situasjonen av anonyme ansatte i Mattilsynet i en kronikk her i Nationen.

Solberg-regjeringens ABE-reform har som mål å avbyråkratisere og effektivisere offentlig forvaltning. For å unngå å kutte i lovpålagte oppgaver, går det ut over oppgaver som kan kuttes, som dyrevelferd.

Det blir stadig færre veterinærer i Mattilsynet, og i løpet av fem år er antallet tilsyn redusert med 70 prosent. Mens man før dro på inspeksjon for hver fjerde bekymringsmelding, skjer det nå bare på hver tiende.

Det er en politisk styrt og ønsket prosess. Politikken har, ifølge kronikkforfatterne "svekket Mattilsynets evne til å utføre samfunnsoppdraget, fremme god dyrevelferd og respekt for dyr på en tilstrekkelig måte".

Det er alvorlig fordi det går ut over dyr som lider og bønder som trenger hjelp. Det svekker Mattilsynets troverdighet, men det mest dramatiske er at det risikerer å ramme omdømmet til hele den norske matproduksjonen og landbruksnæringa.

Antall bekymringsmeldinger til Mattilsynet har økt med over 3000 på fire år. At mange melder inn varsler er bra i seg selv, og en del av disse kan være ubegrunnede. Men samtidig falt antall saker det ble inspeksjon ut av med over 2200. Og man gjorde hele 6600 færre tilsyn i fjor, sammenlignet med 2016!

Annonse

Mattillsynets egne rapporter viser utviklingen. Den bekreftes i kronikken Nationen har publisert. Vår hovedregel er at deltakere i debattspalten skal signere under fullt navn. Noen ganger veier likevel hensynet om å få fram informasjon, som ellers ikke ville blitt avdekket, tyngst.

Vi kjenner og har verifisert kildens identitet. Kronikkforfatterne har innsikt i tematikken, kjenner problemene på kroppen. Som de selv skriver, ble de veterinærer "fordi vi er glad i dyr, har respekt for dyr, og ser at forholdet mellom dyr og menneske er verdifullt både som næring og som selskap".

Når varslerne forteller at Mattilsynet ikke har ressurser til å foreta de tilsynene de vurderer som et minimum, er det alvorlig. Hvordan skal man avdekke brudd på dyrevelferdsloven eller bønder som sliter med å stelle besetningen?

De har heller ikke mulighet til å gi norske bønder det kvalitetsstempelet de fortjener gjennom stikkprøve-besøk som dokumenterer god dyrevelferd.

"Vi har ikke ressurser til å dokumentere eller stoppe de dyreholdene som vi og allmennheten oppfatter som grusom dyremishandling", skriver veterinærene.

Det er dagens politiske ledelse som gir Mattilsynet rammebetingelser å jobbe innenfor. Arbeidsforholdene og det udekte ressursbehovet i tilsynet er et samfunnsproblem. Vi forventer at landbruksminister Olaug Bollestad svarer.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Inntektsgapet må vekk