Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Myndighetene må vurdere endringer i regelverket

De er i arbeid, tjener penger og betaler skatt. Men blir de permittert, har de ikke rett på dagpenger.

Permitterte utenlandske arbeidere fra tredjeland har ikke rett på dagpenger - til tross for at de betaler skatt. Foto: Siri Juell Rasmussen
Permitterte utenlandske arbeidere fra tredjeland har ikke rett på dagpenger - til tross for at de betaler skatt. Foto: Siri Juell Rasmussen

Norsk matproduksjon er avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Det har blitt svært tydelig under pandemiperioden. Både arbeidsgivere og arbeidstakere har siden mars 2020 slitt med lukkede grenser, karantenetiltak og usikkerhet om hjemreise etter endt sesong. Nå dukker en ny utfordring opp:

Tilgangen på det vi anser som etablerte velferdsgoder er ikke automatisk, heller ikke for arbeidere som har lovlig opphold og arbeidstillatelse i landet, og attpåtil betaler skatt til den norske staten.

De høye strømprisene skaper økonomiske problemer for mange matprodusenter og næringsdrivende. Norsk Gartnerforbund forteller at flere permitterer ansatte. Edle og Håvard Skavland driver vinterproduksjon av tomater på Skavland Gartneri og er blant dem som er hardt rammet og sliter med å holde alle i arbeid.

Med 30 sesongarbeidere på gartneriet, kontaktet Skavland derfor Nav for å undersøke reglene for permittering. Det nedslående svaret er at sesongarbeidere fra land utenfor EØS-samarbeidet, fra såkalt tredjeland, ikke har rett til dagpenger.

– De har aldri vært syke, betaler sin skatt og aldri vært en økonomisk belastning for landet, forteller Edle Skavland til Nationen. Hun tok opp problematikken i en kronikk her i avisen allerede i fjor høst, for å peke på det urettferdige systemet.

For de fleste arbeidsinnvandrere fra land utenfor EU/EØS er oppholdstillatelsen knyttet til en bestemt type arbeid og til én arbeidsgiver. De kan ikke ta en hvilken som helst annen jobb, noe som er et krav for å kunne få utbetalt dagpenger.

Sosialhjelp er heller ikke et alternativ for denne gruppa, siden kravet for å få dette er at man ikke har andre muligheter til å forsørge seg – så som penger på konto. Muligheten til å legge seg opp midler er hele årsaken til at arbeidsinnvandrerne er i landet.

Dermed er de ikke kvalifisert for sosialhjelp og må i praksis ut av Norge i minimum seks måneder, for så søke om nye tillatelser. Med den følge at matprodusenter mister stabil arbeidskraft. Gartneriet til Skavland risikerer å miste arbeidere de har hatt i opptil ti år.

– Det var tøft å fortelle dem at de sto uten rettigheter. Vi har et ansvar for våre arbeidere, sier Skavland.

Arbeidere fra land som Kina og Filippinene er helt nødvendig for norsk matproduksjon når Norge ikke selv kan stille med tilstrekkelig arbeidskraft i sesong.

Myndighetene må vurdere endringer i regelverket for i større grad å behandle arbeidsinnvandrere fra tredjeland og fra land innenfor EU og EØS likt.

Tilbake for den skatten de betaler til felleskapet må de ha tilgang på opptjente økonomiske velferdsordninger. Det er en viktig brikke i norsk matproduksjon.

Neste artikkel

Lav ledighet, mangel på kompetanse