Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Betaler seg ut av støy

Vindkraftmotstandere avfeies som irriterende hår i suppa. Samtidig blir naboer til vindturbiner tilbudt penger for ikke å klage på støy. Det hører ikke hjemme i demokratiet.

Det skurrer i ørene når naboer til vindkraftverk blir betalt for å holde munn om støy. Foto: Fredrik Hagen / NTB / NPK
Det skurrer i ørene når naboer til vindkraftverk blir betalt for å holde munn om støy. Foto: Fredrik Hagen / NTB / NPK

Over 250 varder ble tent i forrige uke, over hele landet, som protest mot vindkraftutbyggingen. Aksjonistene i Motvind mobiliserer mennesker fra Birkenes i Agder til Tana i Finnmark. De bruker vardene som symbol på de gamle bålene som varslet fare i landet. Nå gjelder det bevaring av norsk natur, dyre- og fugleliv, folks nærmiljø og nattesøvn.

I Klassekampen setter Mimir Kristiansson ord på hvorfor politikere og kommentatorer er så redd for vindkraftmotstanderne: Det er en genuin folkelig mobilisering nedenfra - som bompengemotstanden og bunadsgeriljaen. Miljøvernere og naboer, bibliotekarer, studenter, pensjonister og leger utgjør ei sammensatt gruppe av engasjerte. De er ingen strømlinjeformet aksjonsgruppe med politisk erfaring.

Vindkraftmotstanderne går ikke tjenestevei. Det er nettopp et eksempel på demokratiet i praksis. I stedet for striglet retorisk erfaring, ser vi et opprør som kommer "rett fra levra", fra dem som blir direkte berørt og føler seg overkjørt og overhørt. Det er folkets røst. I stedet for å omfavne engasjementet, gå i dialog og legge til rette for medbestemmelse, ser det dessverre ut til å skremme mange maktpersoner.

Annonse

Ikke minst skremmer det åpenbart utbyggerne av vindkraften. For samtidig avslører VG at krafteiere får berørte naboer av Tysvær vindkraftverk i Rogaland til å skrive under hemmelige avtaler om å ikke klage på støy, skygge eller andre ulemper. De blir rett og slett betalt - en halv million kroner - for å holde kjeft.

Dét er skremmende at folk og folkemening kan stilnes bare prisen er høy nok.

Det norske politiske systemet må ikke legge til rette for denne type privatrettslige, hemmelige avtaler. Enkeltmennesker kan bli fristet til å skrive under økonomiske avtaler med utbyggere mot at de i praksis blir kneblet, og dermed senere ikke kan si ifra om ulemper og ubehag. Det skal ikke være slik det fungerer i vårt demokratiske samfunn.

Mennesker som engasjerer seg mot vindraftutbygging er ikke hår i suppa - de må lyttes til av myndighetene. Og beskyttes mot utbyggere som har store egeninteresser.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Sp spenner bein på løsningene