Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Beredskap er billig, også når det er dyrt

Beredskap krever ressurser. Men penger er ikke nok.

Særlige hensyn: Et langstrakt land med spredt bosetting, lang kystlinje og grense mot Russland har særlige beredskapshensyn å ta. Her fra en skogbrann i Kvinesdal i Agder. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Særlige hensyn: Et langstrakt land med spredt bosetting, lang kystlinje og grense mot Russland har særlige beredskapshensyn å ta. Her fra en skogbrann i Kvinesdal i Agder. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Skyhøye priser på strøm og drivstoff, økende matpriser og fare for rentehopp. Vi går mot dyrtid og Ap/Sp-regjeringen må prioritere beinhardt. Det er og blir vanskelig.

Regjeringen bruke store penger på sikkerhet og beredskap. Selv i sektorer der det ikke nødvendigvis oppleves som tvingende nødvendig.

Det er et paradoks at det virker så vanskelig for det offentlige å drive forebyggende arbeid. Det gjelder alle sektorer, også dette feltet.

Vårt Land-redaktør Bjørn K. Bore beskrev dette godt under koronapandemien i kommentaren Beredskap er penger rett ut av vinduet – helt til du trenger den.

Beredskap krever at man er i forkant av trusler og har kompetanse, kapasitet og ressurser til å håndtere dem.

Men penger er ikke nok. 22. juli 2011 demonstrerte dét, i all sin gru: Som Gjørv-kommisjonen i etterkant konkluderte, var historien om den nattsvarte dagen også historien om ressurser som ikke fant hverandre.

Den gule lappen med registreringsnummeret til terroristens bil. En beredskapstropp i en rød gummibåt. Politifolk som ikke visste hvor de skulle og andre som ikke turte å gripe inn når de ankom Utvika.

Samfunnssikkerhet favner vidt. Det omfatter utfordringer knyttet til terror, organisert kriminalitet og sammensatte trusler.

Digitale trusler blir flere og mer sofistikerte. Truslene kommer fra fremmede makter og organiserte kriminelle. En rekke store angrep senere tid har rammet så ulike virksomheter som Østre Toten kommune, Nortura og Amedia.

Nasjonalt eierskap, forsyningssikkerhet for kraft, vann og mat, arealplanlegging, transportsikkerhet, helseberedskap, migrasjon/flyktningstrømmer og sikkerhetspolitiske kriser – dette blir utfordret nå, i etterkant av koronapandemien og under krigen i Ukraina.

Et langstrakt land med spredt bosetting, lang kystlinje og grense mot Russland har særlige hensyn å ta. God beredskap krever klare ansvarslinjer og lokal forankring. Og lokale ressurser: Norsk landbruk ser ikke så dyrt ut når det brenner ved hytta di, påpekte Nationen tilbake i 2019.

Regjeringen har tatt tak på flere felt. Bevilgningene er økt til flomsikring og bemanning av lokalt politi. Sivilforsvaret er styrket med mer moderne utstyr og penger til å trene mer. Ny helikopterbase i Tromsø vil styrke beredskapen i nord. Et nytt, mobilbasert samfunnsvarslingssystem skal være på plass i løpet av året. Nasjonal sikkerhetsmyndighet er styrket med 250 millioner kroner og Totalforsvarskommisjonen skal levere sin rapport neste sommer.

For en økonomisk stormakt er finansiell sikkerhet avgjørende. Derfor er det betryggende at Oljefondet har rustet opp sin digitale sikkerhet. Dagens Næringsliv skriver om en sofistikert test Oljefondets sjef Nicolai Tangen ble utsatt for av sitt eget sikkerhetsteam.

Ingen er sterkere enn svakeste ledd. Det er en viktig påminnelse til oss alle.

Neste artikkel

Fra kornavtale til fredsavtale?