Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bedre velferdsordninger – bedre rekruttering

Bønder blir både gravide og syke. De trenger ferie og fridager som alle andre. Da må de også ha gode nok velferdsordninger.

Marita Ruohoranta er jordmor og sykepleier. Hun snakker om landbruk og graviditet på Kvinner i landbruket-konferansen i dag. Foto: Privat
Marita Ruohoranta er jordmor og sykepleier. Hun snakker om landbruk og graviditet på Kvinner i landbruket-konferansen i dag. Foto: Privat

Da bøndenes faglag gikk i forhandlinger med staten om årets jordbruksoppgjør var bedre velferdsordninger ett av hovedpunktene. Velferdsordninger står også på agendaen ved årets "Kvinner i landbruket"-konferanse, som går av stabelen under Agroteknikk-messa på Lillestrøm i dag, fredag.

Velferdsordninger er relevant for alle bønder, for å gjøre det mulig å både være bonde, ha familie og et sosialt liv utenom arbeidet. Samtidig er det avgjørende for å kunne holde på og rekruttere kvinner til næringa.

Uansett yrke, skal alle yrkesutøvere ha tilgang på nødvendige velferdsordninger. For bønder dreier det seg om tilskudd til avløser for å kunne ta ferie – et tilskudd som står i stil til det reelle økonomiske behovet. Det handler om tilskudd til innleid arbeidskraft ved sykdom, ordninger for bønder som er gravide eller har små barn, samt muligheter for tidligpensjon.

Det siste året har #bondeopprør21 satt fingeren hardt på den dårlige økonomien i landbruket, og hvordan inntektene spises opp av kostnadsøkninger. Det skjer til tross for at mange legger ned et ekstremt antall arbeidstimer hvert år.

Utsiktene til å sette seg selv og familien i stor gjeld går ut over både investeringsevne og -vilje. Flere mister framtidstroen og gir opp yrket som bonde og matprodusent.

Til "Kvinner i landbruket"-konferansen fredag kommer blant andre Norturas konsernsjef Anne Marit Panengstuen for å snakke om topplederjobben, og styreleder i Felleskjøpet Anne Jødahl Skuterud som snakker om tillitsvalgtrollen.

Janne Østgaard Aagesen, styremedlem i Norske Landbrukstenester, forteller om nettopp velferdsordningene for bønder, og jordmor Marita Ruohoranta snakker om landbruk og graviditet.

Samtidig skal melkeprodusent Kjersti Ellingsgård snakke om temaet «Nytt fjøs – et livsstilsvalg». Det er nettopp melkebøndene, som innen 2024 pålegges å gå over fra båsfjøs til løsdrift, som står overfor de største investeringene og valgene når det gjelder å satse på yrket eller ikke.

Det er et valg som påvirker hele familien – i tillegg til at det gir ringvirkninger for hele bygda og Distrikts-Norge. Ofte er det ensomt å være bonde. Bondens familie er de første som blir skadelidende når arbeidstimene øker, økonomien ikke går i hop og velferdsordningene ikke tilbyr det sikkerhetsnettet som er nødvendig.

Skal man sikre både å holde på de bøndene som finnes, og ha utsikter til å rekruttere flere, er funksjonelle velferdsordninger avgjørende. De må forbedres for å opprettholde landbruk over hele landet.

Neste artikkel

En bærekraftig fremtid for Beskyttede betegnelser