Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bedre psykisk helsehjelp krever flere ansatte

Unge mennesker mener psykisk helse er den viktigste politiske valgkampsaken, og annenhver norske student har alvorlig psykiske plager. Men Norge mangler over 2000 helsesykepleiere.

Helseministeren sier regjeringa vil følge opp forslagene fra Kjøs-utvalget i revidert nasjonalbudsjett. Ungdom må altså følge med på hva som kommer fra regjeringen 11. mai. Foto: Terje Pedersen / NTB
Helseministeren sier regjeringa vil følge opp forslagene fra Kjøs-utvalget i revidert nasjonalbudsjett. Ungdom må altså følge med på hva som kommer fra regjeringen 11. mai. Foto: Terje Pedersen / NTB

Koronapandemien har for alvor satt psykisk helse på dagsorden. Det er belastende å leve med ensomhet, bekymringer og usikkerhet over lang tid. Både sykehus og ungdomspsykiatri opplever større pågang enn før. Det vil vedvare også etter at viruset har sluppet det strengeste taket, som “en pandemi etter pandemien”.

Kanskje mer enn noen gang er det viktig at døra inn til helsesykepleieren er åpen, slik Kjøs-utvalget påpeker. Da må kontoret også være bemannet. En Sintef-rapport fra april i år avdekket at det mangler 2078 årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, sammenlignet med Helsedirektoratets anbefaling.

På lengre sikt må det derfor opprettes flere studieplasser hos utdanningsinstitusjonene for å få bukt med helsesykepleiermangelen, ifølge Sintef-rapporten. Studentene må deretter ha tilgang på praksisplasser i kommunene, som igjen må sørge for attraktive heltidsstillinger for å rekruttere godt og tiltrekke seg kvalifiserte ansatte.

For å utrede hvordan pandemien har påvirket den psykiske helsen i Norge og endret behovet for psykisk helsehjelp, oppnevnte regjeringen et utvalg ledet av psykolog Peder Kjøs.

Annonse

Deres anbefaling er å sette ned en norm for minimumsbemanning i skolehelsetjenesten, som er det viktigste lavterskeltilbudet for unge mennesker. Det vil ikke helseminister Bent Høie (H) love.

Heller ikke Helsedirektoratet anbefalte noen bemanningsnorm da de utredet dette i 2016/17. Vi har et mangfold av ulike kommuner her i landet, og en juridisk bindende bemanningsnorm er et stort inngrep i det kommunale selvstyret, en statlig overstyring.

En standardisert bemanningsnorm kan gjøre det vanskelig for hver enkelt kommune å tilpasse sitt helsetjenestetilbud etter egne, varierende og lokale behov. Direktoratet lanserte i stedet et verktøy for å hjelpe kommunene til å få oversikt over den bemanningen de har og disponere den best mulig.

I tillegg rådet Helsedirektoratet regjeringen til å innføre en veileder for anbefalt bemanningsnorm for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det vil tydeliggjøre hvilke forventninger man har til kvaliteten i det som – i ytterste konsekvens – er et livsviktig helsetilbud for unge.

Selv om helseministeren bekrefter at det haster med tiltak for å følge opp barn og unge når skolen og andre fritidsaktiviteter er stengt i sommer, mener han regjeringen allerede har prioritert tjenesten med ekstra penger. Høie vil følge opp forslagene fra Kjøs-utvalget i revidert nasjonalbudsjett. Ungdom må altså følge med på hva som kommer fra regjeringen 11. mai.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Lite tid med barna, ingen ferier og slutt på hobbyer – dette har bøndene ofret