Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Artsregistrering må være etterrettelig

Når noen feilregistrerer truede og sjeldne arter i norsk skog, er det ofte skogeier selv som må rydde opp. Det må det bli slutt på.

Pussig: Noen har feilregistrert en rødlistet art i skogen til Olaf Godli. Det skaper trøbbel for skogbruket. Foto: Andrea Sørøy
Pussig: Noen har feilregistrert en rødlistet art i skogen til Olaf Godli. Det skaper trøbbel for skogbruket. Foto: Andrea Sørøy

Kunnskapsbasert, kvalitetssikret informasjon bør styre samfunnsutviklingen. Det gjelder også i skogen.

Her har utviklingen gått i til dels feil retning. Kravene til formell ekspertgodkjenning av artsregistreringer i norske natur – og dermed hos norske grunneiere – er fjernet.

Dagens artsjegere trenger ikke å besitte noen naturfaglig kunnskap. De inviteres til å registrere sine funn av arter, sjeldne som vanlige, ved å logge seg på Artsobservasjoner.no. Dermed står funnet, falsk eller ekte, oppført i den offentlige karttjenesten Artskart uten videre.

Av 40 millioner oppføringer i Artskart er bare drøyt 4 millioner dokumentert med biologisk materiale. Bare i fjor kom det til 2,4 millioner nye oppføringer.

Det burde ikke komme som noen overraskelse at dette systemet også er egnet til å skape feilregistreringer – og at det kan invitere til misbruk av krefter som ikke vil skogbruket vel.

Annonse

Skogeier Olaf Godli i Lunner fikk problemer da han skulle hogge. Noen hadde feilregistrert en rødlistet art i Godlis skog. Tømmerkjøpere sjekker rutinemessig Artskart før hogst. Registrerte rødlistearter i teigen vil i mange tilfeller bety null hogst.

Direktør i Artsdatabanken, Bjarte Rambjør Heide, mener kvaliteten på registreringene gjennomgående er god. Det er mulig. Men Nationens saker viser at norske skogsamvirker og tømmerkjøpere daglig må rydde opp i et stort antall artsregistreringer – for skogeiers regning. Det koster fra 5000 kroner og oppover, ifølge skogeierandelslaget Viken Skog.

Skogeier Godli mener det er prinsipielt feil at hvem som helst kan kartlegge arter. Det er et syn vi ikke deler. Allmennhetens engasjement for artsmangfoldet i skogen bør stimuleres. Reelle funn av rødlistearter hos skogeier må hensyntas i den løpende skogsdriften.

Samtidig kan flere bli bevisst at det har vært en reell nedgang i antallet truede arter i skog, og at naturindeksen for skog viser bedring de siste 10 årene.

Artsdatabanken kan likevel ikke fri seg fra ansvar for de feil som oppstår ved at banken lar ufaglærte registrere arter fritt og ukontrollert i sin offentlige database. Grunneier må som minimum få varsel og full informasjon om artsregistreringer på sin grunn.

En bedre løsning er at Artsdatabanken, i stedet for å rydde opp i et stort antall feilregistreringer, sørger for at alle artsfunn kvalitetssikres FØR de legges inn i offentlig kartverk.

Det er i alle tilfeller uholdbart at skogeier må betale tusenvis av kroner til biologbefaring for å få fjernet feilregistreringer i sin egen skog. Den regningen må eventuelt sendes Artsdatabanken.

Neste artikkel

Snudd på hodet