Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ambulansearbeidere advarer

Nå advarer ambulansearbeiderne om at de knapt får hviletid. I vår krevde 185 ordførere bedre ambulansetjeneste.

Nasjonalt problem: Ambulansearbeiderne får ikke nødvendig hviletid. Foto: Siri Juell Rasmussen.
Nasjonalt problem: Ambulansearbeiderne får ikke nødvendig hviletid. Foto: Siri Juell Rasmussen.

Verneombudet i Alta varsler om at Finnmarkssykehuset ikke tilrettelegger for nok hviletid for ambulansearbeiderne. Det meldte NRK Troms og Finnmark tirsdag.

Ambulansearbeider og verneombud Gro-Anita Olsen Sætrum, går både to døgns-vakter og tre døgns-vakter. Hun sier til NRK at det ofte føles som om hun har vært på fylla i tilsvarende antall dager når hun er ferdig.

"Og så må du bruke tre dager på å hente deg inn, og etter det skal du på jobb igjen i to nye døgn. Det er arbeidshverdagen i Alta", sier Sætrum.

Sætrum peker på utfordringene ved å være både ambulansearbeider og pasient på veiene i Finnmark. Uvær, glatte veibaner og mørketid er utfordrende nok i seg selv, og enda tøffere blir det om sjåføren ikke får nødvendig hviletid. Verneombudet frykter for liv og helse.

Sætrum varslet først i september 2020. Det ble sendt nytt varsel i mars i år. Sætrum vil fortsette å kjempe til en bedre ordning er på plass.

"En ting er at man kan krasje på tur ut, men du kan også gjøre fatale feil ute hos pasienten (...) Det er konsekvensen av den rovdriften som blir drevet på oss til tider", sier verneombud for ambulansearbeidere i Alta, Gro-Anita Olsen Sætrum.

Problemene i Finnmark er spesielle om vinteren, men også symptomatiske. Forbundsleder Ola Yttre i ambulanseforbundet Delta slår fast at manglende hviletid for ambulansearbeidere er et nasjonalt problem.

Annonse

Ambulansearbeiderne er heller ikke alene om å varsle om behovet for styrking av ambulansetjenesten over store deler av landet.

I vår aksjonerte 185 ordførere mot "den stadige nedskaleringen av ambulansetilbudet". Ordførerne representerer til sammen 1,2 millioner innbyggere som de mener har for dårlig tilgang på øyeblikkelig helsehjelp.

I mai viste Nationen til Snåsa som et typisk eksempel på konsekvensene av den såkalte nedskaleringen, altså kuttene i tjenesten: I juni 2019 ble kommunens døgnambulanse nedskalert til dagsambulanse. Denne økonomisk innsparingen resulterte nødvendigvis i økt responstid på kvelder, natt og helg.

Med rene ord: Akutt medisinsk hjelp kommer senere fram til den som trenger det. Innbyggernes sikkerhet for liv og helse svekkes. Det er uholdbart.

Presset økonomi i helseforetakene gjør veien kort til nedprioritering av områder med lav befolkningstetthet og færre akutte utrykninger. Lang responstid svekker folks trygghet og vil raskt føre til ytterligere sentralisering.

De 185 ordførerne tok til orde for å endre helseforetaksmodellen for å styrke den politiske innflytelsen over helsetilbudet, og ikke minst det akutte helsetilbudet, i hele landet.

Valgkampen bør avklare hvilke partier som tar hensynet til innbyggerne i hele landets liv og helse på alvor. Og partiene bør svare på om de vil endre foretaksmodellen for å sikre helsetjenestene i hele landet.

Neste artikkel

Ropstad er ute. Ikke ukulturen