Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ambisiøs rødgrønn plan for matproduksjonen

Ap, Sp og SV skal øke selvforsyningsgraden til 50 prosent innen utløpet av 2026. Det er en ambisiøs plan som forplikter i jordbruks­politikken.

Tre ved den ene: Nestleder i SV, Torgeir Knag Fylkesnes, presenterte det rødgrønne jordbruksprogrammet sammen med Nils Kristen Sandtrøen fra Ap og Geir Pollestad fra Sp. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Tre ved den ene: Nestleder i SV, Torgeir Knag Fylkesnes, presenterte det rødgrønne jordbruksprogrammet sammen med Nils Kristen Sandtrøen fra Ap og Geir Pollestad fra Sp. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Selv om Senterpartiet var raske til å skyte ned SVs appell om rødgrønn samling før neste stortingsvalg, er partiet nå med på et felles utspill med SV og Ap om rødgrønn jordbrukspolitikk.

Dette er de gamle alliansepartnerne enige om, ifølge Klassekampen:

Øke selvforsyningsgraden til 50 prosent, korrigert for import av fôr, innen utgangen av 2026.

Ha en opptrappingsplan for videre utvikling etter at målet om 50 prosent er nådd.

En grundig risiko- og sårbarhetsanalyse som erkjenner at verdensmarkedene kan endre seg.

Det er gledelig at de rødgrønne partiene samles om en offensiv jordbrukspolitikk. Samtidig er det viktig å minne om at dette må følges opp i praktisk handling, ikke minst i jordbruksforhandlingene som en eventuell rødgrønn regjering har ansvar for fra 2022.

Annonse

Det siste vi trenger er jordbrukspolitiske løfter som ikke innfris. I en årrekke ble for eksempel målene for økologisk produksjon og omsetning skjøvet på - og sågar økt - før det såkalte økomålet til slutt ble oppgitt og forkastet i 2017.

Det er fornuftig å øke den norske selvforsyningsgraden. Verdens matproduksjon er, slik de rødgrønne partiene er inne på, mer sårbar for forstyrrelser enn tidligere. Alle land bør ta et selvstendig ansvar for å forsyne egne borgere med mat.

Samtidig vil det bli krevende å øke selvforsyningsgraden med om lag 10 prosentpoeng i løpet av én rødgrønn stortingsperiode. En slik utvikling forutsetter at mer av norsk husdyrproduksjon baseres på norske fôrressurser.

Det bør absolutt være et politisk mål å redusere importen av fôrressurser fra utlandet, men de rødgrønne partiene må også være klar over at denne importen har gjort det mulig å senke kostnadene i norsk husdyrhold, og således har bidratt til å opprettholde bondeinntektene i Norge.

Skal fôrimporten reduseres, er det nødvendig å styrke bondeinntektene på andre måter. Da må de rødgrønne politikerne være villige til å bruke mer penger på norsk landbruk, eller eventuelt styrke konkurransekraften til norske landbruksprodukter ved å styrke importvernet.

Når Ap, Sp og SV vil øke selvforsyningsgraden til 50 prosent, korrigert for fôrimport, er det et gledelig og ambisiøst mål. Men disse partiene må være klar over at et slikt mål forplikter.

Målet forutsetter trolig et klarere skille mellom hvor det dyrkes planteprodukter og hvor det produseres kjøtt og melk. Målet vil definitivt også gripe inn i det som ofte kalles for «landbrukets interne terrorbalanse», altså prisforholdet mellom korn og kraftfôr.

Det rødgrønne målet kan oppnås, men ikke uten en omfattende jordbrukspolitisk satsing.

Neste artikkel

Den dynamiske iskanten