Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Alle bygder trenger en riking

Du bør helst være sikker på at du har en milliardær eller to på handa hvis du skal gå for den strategien Bø i Vesterålen gjør fra nyttår.

Ordfører Sture Pedersen (H) i Bø kutter skatt for å forsøke å øke skattinngangen. Foto: Eirin Larsen, Statsministerens kontor
Ordfører Sture Pedersen (H) i Bø kutter skatt for å forsøke å øke skattinngangen. Foto: Eirin Larsen, Statsministerens kontor

Som første kommune i landet, kutter de i formuesskatten - og dermed også i kommunens inntektsgrunnlag. Bakgrunnen er ønsket om flere innbyggere, nye arbeidsplasser og høyere skatteinntekter i kommunen.

Isolert sett vil kuttet påføre kommunen et økonomisk tap på fire millioner kroner. Statsministeren har også advart om at Bø risikerer å miste den delen av de statlige overføringene der kommunen kompenseres for svake skatteinntekter. Men pengene skal de altså få inn igjen på annet vis. Regnestykket viser at hundre nye innbyggere, plusset på de ca 2600 som allerede bor der, vil øke overføringene fra staten med 6,5 millioner kroner.

Dermed vil balansen være gjenopprettet. Og vel så det, når en av bygdas pengesterke sønner, milliardær Kristian Adolfsen, også har varslet hjemflytting etter 38 år i Oslo.

Høyre-ordfører Sture Pedersen har ingen tro på at det offentlige kan berge bygda og hjelpe distriktskommuner som den han styrer. Med flertall i kommunestyret, minus stemmene fra SV, setter han derfor sin lit til det private næringslivet for å skape vekst. Og skal man kunne kalle seg “Norges svar på Monaco”, må man være attraktiv for folk som kan tilføre frisk kapital.

Synkende befolkningstrend har Bø til felles med mange bygder over hele landet. Men de færreste kommuner har siktet seg så målrettet inn mot pengesterke investorer når de reklamerer for seg selv i søken etter potensielle innflyttere.

Annonse

Langt oftere ser man distriktskommuner kappes om å slå kloa i barnefamilier som kan tenke seg å flytte mot hovedstrømmen. Da er det gjerne trygge bomiljøer og grendeskoler med stor lærertetthet, aktivt lokalt kulturtilbud og nærhet til naturen som løftes fram.

Kutt i formuesskatten er definitivt rettet mot en annen målgruppe. En som hovedsakelig er ute etter økonomisk investering. Det er en utradisjonell framgangsmåte og en annerledes inngang til distriktspolitikk.

Men kanskje verdt et forsøk når vi vet at næringsutvikling, arbeidsplasser og positive ringvirkninger kan følge i kjølvannet at penger hvis de plasseres rett. Og om en bykommune skulle miste en stor skatteyter, truer det ikke velferden i et område med stor tilgang på både nyfødte og tilflyttede. Både en riking og en barnefamilie tas imot med åpne armer på bygda.

Risikoen er at rikingene ikke vil flytte til Bø, med mindre de allerede fra før har en tilknytning til kommunen. Det er tross alt en av hovedårsakene folk har for å etablere seg i distriktet - de enten flytter hjem eller har andre bånd til akkurat den bygda eller plassen.

Det blir interessant å se om Bø kommunes tiltak kan snu flyttestrømmen og gi den ønskede lokale verdiskapningen. Kan det lokkende lave nivået på formuesskatten friste nyinnflyttede milliardærer til Vesterålen?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Søvnløs i Vågå. Om å styrke Distrikts-Norge gjennom reiselivspolitikk