Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Aleine i Utkant-Norge

"Skal jeg være doktor etter et par kurs?" spør melkebonde og brannmann Bjørn Helge Rønneberg. Brannmannskapene i distriktene pålegges et uholdbart tungt ansvar for beredskap og sikkerhet.

Illustrasjonsbilde: Brannmannskaper på jobb. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Illustrasjonsbilde: Brannmannskaper på jobb. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Brannsjefen i Fjord kommune på Sunnmøre sier han er vant til å være først på stedet, men at det har blitt verre. "Sånn er det i Utkant-Norge, tror jeg. Vi får klare oss selv. Men vi føler oss jo litt aleine", sa brannsjef Lars Kjell Smoge, som i likhet med de fleste andre brannsjefer i kommunene baserer seg på et frivillig brannvesen.

Tall fra 2018, gjengitt i Klassekampen mandag, viser hvilken nødetat som kommer først til stedet ved såkalt trippelvarsling, det vil si oppdrag der alle nødetatene varsles. Brannvesenet var først i 54,8 prosent av hendelsene, mot 49,6 i 2016.

Politiets trend er motsatt: I 2018 var politiet først ute ved trippelvarsling i 15,3 prosent av hendelsene, mot 17,5 prosent i 2016.

Brann- og redningsvesenet er landets mest desentraliserte nødetat, og to tredeler av landets 12.000 brannfolk har deltidsstillinger.

En av dem er melkebonde Bjørn Helge Rønneberg i Fjord. Rønneberg er innsatsleder i 2,04 prosents stilling. Han må selvsagt rykke ut når alarmen går, uavhengig av stillingsbrøk.

Annonse

Innsatslederen har altså et stort ansvar i en liten stilling. Ikke minst med tanke på at brannfolk også skal bistå når det utøves "pågående, livstruende vold", ifølge den såkalte plivo-instruksen.

Bjørn Helge Rønneberg har ansvar for bygdene Eidsdal og Norddal på sørsiden av Storfjord. "De bortimot ti åra som jeg har vært utrykningsleder på denne sida av fjorden, har vi fått stadig flere oppgaver. Vi har overflateredning, vi skal kunne håndtere oljesøl og vi har hjertestarter og skal kunne delta på helseoppdrag" sier Rønneberg.

Brannfolkene tar altså over stadig flere av politiets oppgaver. Samtidig som det blir flere helseoppdrag. Det er en påkjenning for brannfolkene.

Årsrapporten for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser også at "helseoppdrag" står øverst på brannvesenets liste, med over 6000 hendelser.

Situasjonen avstedkommer dårlige forslag. I Fjord kommune ble det foreslått at brannfolk skulle følge pasienter i drosje, mens paramedisineren (ambulansepersonell) ble igjen på andre sida av fjorden – slik at helseberedskapen ikke ble avhengig av ferjetider.

"Kan du forstå den idiotien, at vi går noen kurs, og så skal jeg sitte på med drosje når jeg er gårdbruker og driver og produserer mat (...) sitte på med drosje og være doktor. Hva skal ambulansefolka gjøre, da? Skal de være her inne og drive gård?" spør melkebonde og innsatsleder Bjørn Helge Rønneberg. Og slik skarpstiller han sentraliseringens høye pris.

Vi deler brannsjef Smoges og innsatsleder Rønnebergs bekymring: Beredskapen og sikkerheten i Distrikts-Norge må styrkes til det forsvarlige. Nå legges et urimelig tungt ansvar på frivillige brannkonstabler, blant dem innsatsledere i to prosents stilling.

Neste artikkel

Politikere på scenen