Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Acer-dommen bør til Høyesterett

Acer-saken er av stor betydning for norsk forfatning, og dermed folkestyret. Derfor bør saken behandles av Høyesterett, som er forfatningsdomstol.

Acer-saken: Demonstrasjon mot avgivelse av suverenitet til EU/Acer foran Stortinget
Acer-saken: Demonstrasjon mot avgivelse av suverenitet til EU/Acer foran Stortinget

Onsdag ble Borgarting lagmannsretts domsavslutning i den såkalte Acer-saken kjent. Nei til EU nådde ikke fram i lagmannsretten i Oslo.

Nei til EU reiste sak for domstolene etter at et simpelt flertall i Stortinget vedtok EUs tredje energipakke og avga suverenitet til Acer i 2018.

Konsekvensene av denne myndighetsoverføringen er for eksempel at vannkraft-eksporten ikke lenger kan reguleres ut fra hensynet til en rimelig strømpris for norske husholdninger, industri og næringsliv.

Mange vil også huske at energiministeren måtte spørre RME, Acers forlengede arm i Norge, om å få regulere eksporten av hensyn til forsyningssikkerheten.

Acer-saken er en sak av så stor prinsipiell og praktisk betydning, at det er å håpe at Nei til EU anker lagmannsrettens avgjørelse til Høyesterett. Høyesterett er vår forfatningsdomstol. Derfor bør også Acer-saken behandles der.

Sakens kjerne er spørsmålet om et vanlig flertall av de folkevalgte i Stortinget har ubegrenset makt til å avgi suverenitet, eller om de grensene forfatningen (Grunnloven) setter, fortsatt skal gjelde.

Annonse

Helt konkret handler altså saken om Stortingets avgivelse av suverenitet til EUs overvåkingsorgan på energiområdet, Acer. Acer har myndighet til å sikre at regelverket i EUs energiunion overholdes, slik at energien flyter fritt mellom EU-landene og Norge.

Nei til EU mener det er i strid med Grunnloven å avgi suverenitet til Acer gjennom simpelt (vanlig) flertall, slik Stortinget gjorde. Dersom Stortinget skal avgi suverenitet "på et saklig begrenset område" til en organisasjon som Norge er medlem av, krever Grunnlovens paragraf 115 tre fjerdedels flertall.

Så langt har politiske flertall i Stortinget som har EU-medlemskap som mål, lykkes med å etablere det regjeringsadvokaten kaller "en statskikk" for gjentatte ganger å avgi suverenitet til EU. Den går ut på å kalle all suverenitetsavståelse til EU for "lite inngripende".

Begrepet "lite inngripende" er en ulovfestet konstruksjon. Likevel brukes altså begrepet jevnlig av stortingsflertallet for å legge Grunnlovens paragraf 26 til grunn for stortingsbehandling, og slik omgå kravet om tre firedels flertall i paragraf 115.

I en betenkning fra Høyesterett til Stortinget (av 26. mars 2021) kommer det fram at stortingsflertallet har gitt fra seg suverenitet hele 19 ganger med denne metoden.

Høyesterett skriver i samme betenkning: "Gjennom stadige myndighetsoverføringer som hver for seg anses som "lite inngripende", kan man til slutt stå overfor en myndighetsoverføring som, om den var blitt presentert under ett, ville ha krevd kvalifisert flertall (...) Høyesterett antar at det må gå en slik grense også ved trinnvise myndighetsoverføringer."

Nei til EU avgjør i styremøte torsdag kveld om Acer-saken skal ankes.

Neste artikkel

Intet nytt fra økonomifronten