Koronatiden er spesiell. Kjente og ukjente har gått fra å være mennesker vi stort sett møtte med tillit til folk vi oftere møter med usikkerhet eller til og med frykt. En nabo, kollega, ei dame på bussen eller en kar i butikken kan medføre smittefare. Hva det gjør med oss plutselig å måtte leve med fare og frykt, tar det trolig tid fullt ut å forstå.
Mediene - også Nationen - gjør vårt beste for å speile denne tiden mens vi står oppe i den. Vi søker å fortelle hvordan pandemien rammer fattig og rik, nærings- og kulturliv, bønder og fiskere, idrettslag og trossamfunn, barnehager og skoler, sykehus og eldresentre. I Nationen har vi, i koronaens tidligfase og i tråd med vår formålsparagraf, eksempelvis sett nærmere på matsikkerhet.
Nye temaer vi bør dykke ned i og kjente temaer med nye innganger dukker opp jevnlig. Det er en del av dynamikken i nyhetsbildet. Samtidig er mange medier selv rammet av koronaen. Når næringslivet stenges ned eller ilegges restriksjoner, får det økonomiske konsekvenser også i mediene.
Leserne strømmer til redaktørstyrte medier. Men annonseinntektene stuper. Noe kompenserer regjeringen for med spesielle koronatiltak. Noe må vi løse selv.
I forslag til statsbudsjett viderefører kulturminister Abid Raja (V) satsingen på lokalaviser, slik Mediemeldingen i fjor la opp til. Men av fire overordnede mål for mediestøtten som hans forgjenger Trine Skei Grande (V) la vekt på, er det nå bare tre igjen: Sikre dekning av hele landet (unngå geografiske hvite flekker), bidra til innovasjon og utvikling, samt sikre at støttesystemet i minst mulig grad gir uheldige tilpasninger.
Om "samfunnsviktig og undersøkende journalistikk" i Mediemeldingen sto det: "Det bør vere eit overordna mål for all mediestøtte at ordningane, der det er relevant, skal legge til rette for samfunnsviktig og undersøkjande journalistikk, og redusere tematiske kvite flekkar".
Tematiske hvite flekker og samfunnsviktig journalistikk er en hvit flekk i Rajas og regjeringens mediebudsjett. Det er dumt. Slike flekker vil stadig kunne oppstå, også av at mediestøtten endres og dreies. Samtidig vektlegger regjeringen i stadig sterkere grad prosjektbasert innovasjonsstøtte. Vi vil advare mot dette. Det kan flytte makt fra redaktører til byråkrater.
Vi tror redaktører og journalister i sitt daglige virke er mer egnet til å sikre et reelt mediemangfold i Norge - både geografisk og tematisk.