Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Å binde landet sammen

Det er langt, dette landet. Å binde det sammen krever politikk som sikrer kontakt mellom menneskene – fysisk og mentalt.

Nær alle landets aviser, og abonnentene deres i distriktene, ble rammet av Postens kutt. Sigrid Ramstad Fossheim er landpostbod i Sunnfjord kommune. Foto: Janne Grete Aspen
Nær alle landets aviser, og abonnentene deres i distriktene, ble rammet av Postens kutt. Sigrid Ramstad Fossheim er landpostbod i Sunnfjord kommune. Foto: Janne Grete Aspen

Neste sommer går anbudet som sikrer avisomdeling i hele landet ut. Da Posten sluttet å gå med posten hver dag, falt også deler av distribusjonen av papiravis ut. Nær fire av ti Nationen-abonnenter risikerte å få papiravis bare 2–3 dager i uka.

Nationen har abonnenter i 351 av landets 356 kommuner og ble hardt rammet av Postens kutt. Men nær alle landets aviser, og abonnentene deres i distriktene, ble rammet.

Etter massivt press lyste regjeringen ut et anbud som likevel skulle sikre omdeling av avis. Det anbudet vant Posten på hverdager og Aktiv Norgesdistribusjon AS på lørdager. Nå pågår kampen om å få ordningen videreført.

I revidert nasjonalbudsjett ber Sp regjeringen om å videreføre avisomdeling i hele landet. Samtidig har partiet vedtatt en historisk satsing på hele 4 milliarder kroner til bredbånd, som vil gi reell, digital allemannsrett. Samlet ville disse forslagene, om de ble gjennomført, ha sikret lik tilgang til nyheter og demokratisk deltakelse for alle i Norge, uansett hvor du bor.

Kampen står om dette i høstens stortingsvalg: Skal vi ha en politikk som binder landet sammen, eller en politikk som ytterligere forsterker forskjellene mellom by og land? Skal vi ha en politikk som sikrer post og aviser, transport og strøm, uansett hvor du bor?

Denne uka avga finanskomiteen i Stortinget innstilling i revidert nasjonalbudsjett. Partienes merknader, kombinert med landsmøtevedtak, gir tydelige signaler om hvilken politikk de vil føre.

"For dyrt" er det faste svaret fra regjeringspartiene på forslag fra opposisjonen. På forslag om kraftfulle satsinger på jernbane, flyruter i distriktene, eller strømleveranser til gode priser til hele landet og for hele landet – også kraftkrevende industri. En Høyre-ledet regjering vil gjerne flyte på illusjonen om at bare de er ansvarlige i finanspolitikken.

Men pengebruken til regjeringen Solberg, både med og uten Frp som del av kollegiet, har vært større og mer uansvarlig enn noen annen regjering før dem.

Det har vært tverrpolitisk enighet i Stortinget om kraftfulle krisepakker til næringslivet for å bøte på nedstengningen som følge av koronapandemien. Men høyresiden har ikke villet begrense utbytte, lederlønninger og bonuser eller stille krav til bedrifter om å beholde ansatte.

Dermed har forskjellene økt gjennom pandemien: Mellom fattig og rik, mellom store hotellkjeder og familieeide overnattingssteder, mellom oljebransje og småbedriftseiere, mellom eiendomsbaroner og dem som bare trenger et sted å bo.

Vi er sikre på at skattelette til de rikeste ikke gir mer penger å fordele mellom landsdeler og mennesker. Å satse stort på transport – av tanker og av mennesker – kan gi høyere inntekter enn det motsatte. Å ta hele landet i bruk er bedre enn å satse på deler av Norge.

Neste artikkel

Varslingsrutiner i Senterpartiet bør endres, mener partiveteran