Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vindkraft og samfunnsøkonomi

NVE har stort sett behandlet natur- og miljøproblemene ved vindkraft på en overflatisk og faglig svak måte, og ikke en seriøs samfunnsøkonomisk nytte-kostnadsvurdering.

Samfunnsøkonomisk: På bakgrunn av konsulentvurderinger har NVE anslått om skadene på natur, miljø og biodiversitet er ‘store’ eller ‘små’. Og konklusjonen har ofte vært at disse skadene har vært beskjedne, skriver Anders Skonhoft. Foto: Tore Meek / NTB
Samfunnsøkonomisk: På bakgrunn av konsulentvurderinger har NVE anslått om skadene på natur, miljø og biodiversitet er ‘store’ eller ‘små’. Og konklusjonen har ofte vært at disse skadene har vært beskjedne, skriver Anders Skonhoft. Foto: Tore Meek / NTB

Stortingsmeldingen om endringer i konsesjonsbehandlingen av landbasert vindkraft (St. m. 28) skal behandles av Stortinget i høst. Meldingen er et lite steg i riktig retning, men fremdeles vil energiloven dominere kommunale planer og lovverk som grunnlag for konsesjonsbehandlingen.

Meldingen behandler også økonomi, og sier at utbyggingen av fornybar kraftproduksjon, og herunder vindkraft, skal være samfunnsøkonomisk lønnsom. Faktisk sies det enda sterkere: ‘Kraftproduksjon skal bygges (ut) etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet’ (s. 76).

Dette betyr at det helt klart ikke kun er bedriftsøkonomi som skal inngå i vurderingsgrunnlaget konsesjonsmyndigheten NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) skal legge vekt på. All ressursbruk, alle sidevirkninger og alle kostnader skal være inkludert ved konsesjonsvurderingen av et vindkraftprosjekt.

Kostnadene og skadene ved tapt og ødelagt natur og miljø skal dermed søkes fastlagt og inngå i kostnadsvurderingen. Disse kostnadene er ofte svært store ved landbasert vindkraft fordi prosjektene nesten alltid er lokalisert i uberørte områder til fjells og i skog.

Turbinene har etter hvert blitt høye, opptil 200 meter, og det visuelle problemet har etter hvert også blitt viktig. Men også tilknytningskostnadene til nettet skal inngå i den samfunnsøkonomiske prosjektvurderingen på en troverdig måte. Disse kostnadene er også ofte store for vindkraftverk fordi mange av prosjektene er lokalisert langt unna eksisterende hovednett.

Hvor om noen steder, er landbasert vindkraftutbygging miljømessig akseptabelt? Hvordan er så vindforhold og bedriftsøkonomi på disse stedene?

Stort sett har NVE behandlet natur- og miljøproblemene ved vindkraft på en overflatisk og faglig svak måte. På bakgrunn av konsulentvurderinger har NVE anslått om skadene på natur, miljø og biodiversitet er ‘store’ eller ‘små’. Og konklusjonen har ofte vært at disse skadene har vært beskjedne, slik at ‘etter en helhetsvurdering har vi funnet at nytten ved prosjektet overstiger ulempene og kostnadene’, og konsesjon gis.

Aldri har NVE forsøkt seg på en seriøs samfunnsøkonomisk nytte-kostnadsvurdering av vindkraftprosjekter.

Denne nedtoningen av miljøaspektet kom tydelig fram i rapporten ‘Nasjonal ramme for vindkraft’ som NVE la fram fjor vår (og som ble lagt død like etterpå). Hovedspørsmålet her var vurderingen av hvor de beste bedriftsøkonomiske forholdene for vindkraft var å finne. Etter det ble andre hensyn, som miljø og samiske interesser, vurdert.

Annonse

Perspektivet burde heller være motsatt. Først; hvor om noen steder, er landbasert vindkraftutbygging miljømessig akseptabelt? Deretter; hvordan er så vindforhold og bedriftsøkonomi på disse stedene?

Nå er det selvfølgelig slik at en pengemessig verdsetting av tapt natur, villmark og biodiversitet er krevende. Dels fordi mange verdikomponenter inngår, men også fordi det ofte ikke er priser som forteller om betalingsvilligheten for godene.

Tapt rekreasjonsverdi, tapte av jakt- og fiskemuligheter og tap av andre av naturens forsyningstjenester inngår. Disse verdiene kan med rimelig grad av presisjon ofte anslås. Men langt vanskeligere er fastsettingen av tapet av naturens eksistens- og egenverdi.

Det kan også reises en rekke prinsipielle spørsmål mot det å verdsette naturens egenverdi, og jeg har stor forståelse for dette. Men det er nå en gang slik at en pengemessig verdsetting har større gjennomslag i den politiske debatten enn om verdsettingen utelates.

En annen metode kan være å beregne hvor stor kostnaden per kWh produksjon må settes for at et prosjekt som i utgangspunktet er bedriftsøkonomisk lønnsomt (uten subsidier) ikke blir samfunnsøkonomisk lønnsomt. Hvis denne kostnaden er ‘liten’ bør prosjektet åpenbart ikke få konsesjon av NVE. Dette er en metode som norske samfunnsøkonomer tidligere har foreslått å bruke ved vannkraftutbygging.

Spørsmålet om kostnadene ved tapt natur er også behandlet i flere offentlige utredninger. Og i for eksempel utredningen ‘Sett pris på naturen’ (NOU 2015:15) foreslås det å sette en arealavgift på tapt natur ved utbyggingsprosjekter som vindkraft.

‘Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester’ (NOU 2013:10) gir en bred gjennomgang av verdien av natur og økosystemtjenester, og det argumenteres også her for at bør foretas en pengemessig verdsetting av tapt natur ved utbyggingsprosjekter.

St.m. 28 skal behandle konsesjonsprosessen ved vindkraft og vurdere bruken av Energiloven opp mot Plan- og Bygningsloven og kommunalt planarbeid. Men like viktig er det at spørsmålet om vindkraft og samfunnsøkonomi tas opp.

Uansett gangen i konsesjonsprosessen må Stortinget pålegge NVE å få på plass et analyseapparat slik at ‘Kraftproduksjon … bygges (ut) etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet’.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Om å lytte til naturens språk