Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Villreinforvaltning på ville veier i forskningens navn

Vi frykter en fullstendig destabilisering av stammen, med uante konsekvenser i tiår fremover.

Sykdom: Mattilsynet vil undersøke om villreinstammen på Hardangervidda er smittet med CWD. Dette bildet er fra nedskyting av villreinstammen i Nordfjella. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

NRK melder at Villreinutvalget etter påtrykk fra Mattilsynet har vedtatt en kvote på 6000 reinsdyrbukker under høstens reinsdyrjakt på Hardangervidda. Man regner da med en avskytning på opp mot 2000 dyr, som man antar vil avklare med 90 prosent sikkerhet om Hardangervidda-stammen er smittet med skrantesyke (CWD), men følger en matematisk modell der andelen voksne hanndyr reduseres til radikale 10 prosent.

Det dramatiske forslaget kommer året etter at vi fikk en kvoteinnskrenkning fordi man anslår at det er færre dyr på Hardangervidda enn det man har trodd, kanskje ned mot en vinterbestand på 7000 dyr.

I en situasjon der Norge har forvaltningsansvar for Nord-Europas siste villreinstamme, representerer i våre øyne årets kvoteforslag en stor risiko.

Nedskytingen av reinsdyr på Nordfjella sone 1 høsten og vinteren 2018 hadde som hensikt å fjerne smitte og kartlegge reell forekomst i en smittet stamme. På Hardangervidda er smitte ikke påvist, og man snakker dermed om forskning, ikke «behandling», og forskning og behandling krever i medisinsk sammenheng ulike tilnærmingsmåter.

Vi reagerer som forskere – og aktive reinsdyrjegere – på den dramatiske kvoten, og har følgende spørsmål vi mener burde vært grundigere utredet før man tok til slike radikale tiltak:

Annonse

1) Hvorfor må avskytningen skje så raskt? Hvilke hastetiltak er det man ser for seg dersom man finner smittet rein? Hva om man finner én enkelt smittet rein? Hva om man ikke finner noen – er man da sikker? Å rettferdiggjøre et slikt «hurtigforskningsprosjekt» krever en klar tanke om et «trinn 2» – denne typen informasjon savner vi helt i den offentlige debatten. Tenker man f.eks. å skyte ned Hardangervidda-stammen helt?

2) Hvilken konsekvens vil en reduksjon av den voksne hanndyrbestanden til 10 prosent ha for en dyrestamme i et så skjørt økosystem som villreinen på Hardangervidda opererer i? Vi frykter en fullstendig destabilisering av stammen, med uante konsekvenser i tiår fremover. Villreinen er allerede under press, og trenger ikke slike voldsomme påkjenninger.

3) Vi forstår og er enige i at uttak av hanndyr er mindre skadelig for stammen enn hunndyr, men stiller oss tvilende til faktagrunnlaget for at hanndyr på Nordfjella sone 1 i større grad var rammet. Selv om antall dyr var høyere (12 bukker og 6 simler hvis vi forstår rett) – var denne forskjellen såkalt «statistisk signifikant» – eller kan forskjellen være en tilfeldighet? Kort sagt, hvor solid er egentlig tallgrunnlaget for de matematiske beregningene som er gjort?

4) Hva med andre hjortedyr i området? Her foregår innrapportering og en plan om å «ta ned bestanden», men ingen lignende masseslakt som reinsdyrene nå utsettes for. Elgen har samme genvarianter i skrantesykeproteinet (som heter PrP[sc] i syk form) – og vandrer den norske fjellheimen året rundt nå. Vi savner en helhetlig strategi som tar alle slike omstendigheter i betraktning. Mennesker (og sau) har altså andre genvarianter, og smittes normalt ikke.

5) Et vanskelig spørsmål til slutt: hva har forekomsten av skrantesyke vært hos villreinen og andre norske hjortedyr i ulike områder opp gjennom historien? Sykdommer «oppstår» ikke på denne måten i et økosystem helt plutselig i løpet av et par år. Her kreves masse forskning, inkludert for å avklare om det man nå arbeider med er et fenomen som alltid – i lav forekomst – har vært til stede og som man nå takket være teknologisk utvikling klarer å påvise, eller om man har med nye smitteveier å gjøre (hvor er da kilden?). Denne forskningen ønsker vi velkommen, men den må foregå i en gjennomtenkt form i riktig tempo.

Vi mener at før disse spørsmålene kan redegjøres for – på en svært grundig måte – må den sårbare norske villreinstammen få slippe å utsettes for hysteri under dekke av forskning. Årets kvote må omgjøres til ordinær kvote, med innrapportering av prøver som i fjor.

Om man opprettholder årets dramatiske kvote uten en grundigere utredning må det i hvert fall ikke gjøres i vitenskapens navn.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Spis gjerne kjøtt (med måte)