Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Villreinen på Hardangervidda trenger jerv

Skal vi la vårt ansvaret for villrein vike for snevre hensyn til saueholdet?

Villrein: Kan jerven snuse seg frem til  dyr som er smittet av CWD? gFoto: Tor Punsvik
Villrein: Kan jerven snuse seg frem til dyr som er smittet av CWD? gFoto: Tor Punsvik

Norsk rovviltpolitikk og -debatt har vært i stor grad preget av følelser og symbolikk. Rovviltets viktige økologiske roller har vært underkjent, og især deres viktige rolle som helsearbeidere overfor sine byttedyr. Når skremmende sjukdommer truer villreinen så trenger vi sårt til helsehjelp fra jerv.

Gjennom et langt yrkesliv i norsk viltforvaltning har jeg jobbet mye med både rovvilt og hjortevilt. Villrein har stått sentralt i mitt arbeid og engasjement. I arbeidet med å foreslå Miljøkvalitetsnorm i 2017 inngikk jeg i ekspertpanelet. I gruppas drøfting av villreinens helse ble naturlig nok også tilstedeværelse av jerv – fjellets fremste helsearbeider og renovatør – et tema.

I fjor døde en stor del av kalvene på Hardangervidda på grunn av fotråte, og i år er «marerittet» skrantesjuka påvist der. Vi får neppe fjernet noen av disse, men om vi lar fjellets «renovatør» jerven få etablere seg der så forsinkes ganske sikkert både utvikling og spredning!

Gjennom mer enn 35 år hadde jeg en sentral plass i statlig forvaltning av hjortevilt og rovvilt. På slutten av 80-åra hadde jeg en studiereise til Canada, hvor jeg bl.a. foreleste om elgforvaltning i Vest-Agder for studenter ved universitetet i Edmonton, hovedsetet i delstaten Alberta. Denne delstaten er større enn Norge, Sverige og Finland til sammen og høsten før hadde 3400 elg blitt felt av jegere i Alberta.

Da jeg fortalte om 2600 elg felt samme høst i det lille knappenålshodet på kartet som Vest-Agder utgjorde lo studentene av meg, her måtte det foreligge regnefeil for slike elgbestander fantes ikke! Men i møte med forskerne og forvalterne i Alberta fikk jeg høre at de regnet med å ha en totalbestand på nærmere 120 000 elger. Når ulv, grizzly, svartbjørn, coyoter, pumaer m.fl. har tatt sitt var det kun 3400 igjen til jegerne.

I Vest-Agder var jegerne uten nevneverdig konkurranse og kunne ta ut 25 prosent av bestanden uten at veksten i bestanden stoppet. Her fikk jeg en aha-opplevelse de luxe, og så hvilken utrolig kunstig og sårbar natur av monokulturer vi har skapt i Norge!

Hare er en av de artene vi veit lett kan bli utsatt for alvorlige sjukdomsutbrudd når bestandene blir tette, og hvor fravær av rovvilt raskt gir epidemier og massedød. Men når jeg henvender meg til landets ledende viltforskere har de ellers lite å fortelle siden temaet «rovviltets betydning for byttedyras helse» ikke har vært tema i vår viltforskning og det finnes lite kunnskap internasjonalt.

Annonse

Det er helt utrolig at et slikt viktig tema ikke har vært fokusert, ei heller ikke i norsk rovviltpolitikk. Dette skyldes trolig at slik kunnskap kunne true sauehold og jegerinteresser. Derfor er ynglende bestander av store rovdyr bannlyst i våre største villreinområder.

Men en del vet vi likevel, og hvordan rovviltet velger sine byttedyr vil variere. Ingen grunn til å tro at en så effektiv jeger som gaupe gjør nevneverdig helsevurdering av rådyr den tar, og ulv og bjørn tar gjerne helt unge eller gamle elger. Jerven er tross sin beskjedne størrelse en utrettelig jeger som må velge blant de svakeste og lettest tilgjengelige villrein.

Regjeringen sviktet etter min oppfatning etter at skrantesjuka ble påvist i Nordfjella i mars 2016.

I sin bok «Villreinen – fra urinnvåner til miljøbarometer» skrev den internasjonalt ledende villreinforskeren Terje Skogland allerede i 1994 «Studiene av jervens jakt på villrein har derimot klarlagt en sammenheng mellom helsetilstanden og hvilke reinsdyr som blir drept av jerv (fig.32) … og alle de drepte hadde helt nedslitte tenner og var følgelig i svært dårlig fysisk hold.»

«Langsnutedyr» som bjørn, ulv og jerv har en utrolig luktesans, som ikke minst vi mennesker verdsetter hos «vår beste venn». Hunder brukes til å spore opp miner og valuta, og ikke minst sjukdommer hos folk som malaria, tuberkulose og nå også Covid-19 på finske flyplasser.

I Australia klarte forskeren Kate M. Richards i 2008 å få hunder til å spore opp og markere rundormer hos sau. I 2012 klarte den sveitsiske forskeren Samer Alasaad å få hunder til å spore gemser skabb-befengt med hårmidd. Der er trolig fantasien som setter grenser for hva disse følsomme nesene kan brukes til.

Jerv vil naturligvis søke ut svekkede villrein på Hardangervidda om de fikk sjansen, men jeg tror deres eminente luktesans også vil gjøre de i stand til å lukte og velge smittede dyr lenge før de registres som svekkede.

Hva nå med Hardangervidda? Regjeringen sviktet etter min oppfatning etter at skrantesjuka ble påvist i Nordfjella i mars 2016. Det tok et år før de besluttet uttak av stammen og enda et år før dette ble gjort. For oss kyndige var den eneste og valgte løsning klar nokså umiddelbart.

Ikke før var reinstammen tatt ut så ble flere titusener av sau pøst inn på de sterkt infiserte beitene – hvorav 11 000 gjestesau fra bl.a. Lier. Landbruks- og matdepartementet kneblet sine fagmiljøer, og bedrev etter min og manges oppfatning grov miljøkriminalisert. Dette meldte jeg til Riksrevisjonen høsten 2018 uten å få respons.

Vi har nok, som jeg forventet, gitt fra oss muligheten vi hadde for å utrydde marerittet skrantesjuke representerer. Hvordan vi skal begrense og forsinke utbredelsen blir den store utfordringen.

Jerv trengs på Hardangervidda, men jeg frykter vi nok en gang skal la vårt store internasjonale ansvar for villrein vike for snevre hensyn til saueholdet?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Korfor er jord så vanskeleg å snakke om?