Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Villaksens år, for noen – ikke for alle

Hvem bryr seg om Klarälvslaksen?

Villaks: I år er det det internasjonale villaksåret. Laksen på bildet er ikke en del av Klarälv-laksestammen. Foto: Mariann Tvete
Villaks: I år er det det internasjonale villaksåret. Laksen på bildet er ikke en del av Klarälv-laksestammen. Foto: Mariann Tvete

Det internasjonale villaksåret 2019 skal formidle lakseglede og lære oss hva villaksen betyr for oss. Norge har som mål å ta vare på bestandene og sikre et naturlig høstbart overskudd. Villaksen vår har en unik verdi som art og naturressurs, som opphav til friluftsopplevelser, næringsliv og kultur. På denne måten inviterer Miljødirektoratet alle til å være med å feire elvenes konge i 2019.

Norske myndigheter og rettighetshavere har gjennom tidene lagt ned et betydelig arbeid for å sikre og øke de ulike laksestammene. Likevel er noen av dem fremdeles kritisk truet.

I Femund-/Trysilelva hadde vi en meget spesiell laksestamme som er utryddet i den norske delen av vassdraget, mens den er på et kritisk lavmål i Klarälven på svensk side. Dette vassdraget som for øvrig er Skandinavias lengste vassdrag, var engang av de mest lakserike elvene i Skandinavia. Mer enn 200 tonn ble fisket i hele systemet enkelte år. Til sammenlikning ligger den årlige totalfangsten av laks i norske elver i dag på mellom 200 og 400 tonn.

Kraftverkene gir få eller ingen muligheter for laksen til å passere på vei opp til gyteområder, eller seinere i livssyklusen, på vei nedover i vassdraget

Denne laksestammen lever hele sitt liv i ferskvann ved at Vänern fungerer som «hav». Det er den største ferskvannslaksen i Norge, én av få gjenlevende globalt, og Norge og Sverige har følgelig et særlig ansvar i å ta vare på den. Den er storvokst, normalt 2–4 kg, men opp til 10 kg. Naturlig frisk, unik, uerstattelig og genetisk intakt.

Med frie vandringsveger ville den vandret opptil 400 km fra Vänern til Femunden. Laksen stiller store krav til miljøet, så får vi etablert et godt miljø for laksen sikrer vi også en mengde andre arter i vassdraget. Dette er hovedmålet for EUs vanndirektiv som både Norge og Sverige har forpliktet seg til å følge opp.

Utfordringen er at vassdraget gjennom forrige århundre ble utbygd med ni kraftverk på svensk side og to på norsk side. Kraftverkene gir få eller ingen muligheter for laksen til å passere på vei opp til gyteområder, eller seinere i livssyklusen, på vei nedover i vassdraget. Overlevelsen etter å ha passert en eller flere kraftverksturbiner på vei nedover vassdraget er i dag kritisk lav, men mye kan gjøres for å forbedre forholdene.

Annonse

Det er gjort mange forsøk på å ”hjelpe” laksen opp til gyteområdene. Siden 1930-tallet til ut på 80-tallet ble laksen transportert med bil til gyteområder på norsk side. Fortsatt i dag foregår det biltransport opp til gyteområder på svensk side. Dette er uansett ikke varige løsninger, men en nødløsning som har sikret overlevelse og det unike genetiske materiale som denne laksen utgjør.

På 1970-tallet var denne laksestammen nær utryddet, og i dag er det kun gyteområdene på svensk side som holder liv i laksen. Hele 80 prosent av gyte- og oppvekstplassene ligger imidlertid på norsk side og klarer vi å utnytte en del av dette potensialet vil mye være vunnet.

I 2010, gjennom kontakter på miljøministernivå i Sverige og Norge ble det innledet et samarbeid med tanke på å reetablere laksen på norsk side og styrke den på svensk side. Prosjektet ”Vänernlaksens fria gång” ble etablert og sluttrapporten fra 2015 konkluderte med: ”Den viktigaste slutsatsen är att det er tekniskt, ekonomiskt och biologiskt möjligt med en hög grad av vattenkraftproduktion samtidigt som Klarälven, Trysilelva och Femundselva kan bli ett av Skandinaviens bästa laxvattendrag”. ”Fria gång prosjektet” ble videreført i ett nytt prosjekt; ”Två länder- én elv”, der dette prosjektet nå går mot slutten.

Vi har et stort ansvar i å ta vare på denne laksestammen av miljøhensyn, artsmangfold, økonomiske og kulturelle årsaker. Det er kun gjennom et grenseoverskridende samarbeide mellom Norge og Sverige at laksens frie vandringer kan bli en realitet. Trysil og Engerdal kommuner samt Fylkesmannen i Hedmark har gjennom spørsmål til, og i møte med Klima- og miljøminister Ola Elvestuen, tatt initiativ til å etablere et forpliktende samarbeide mellom de to land, som sikrer en enhetlig, varig og grenseoverskridende forvaltningspraksis.

I det internasjonale villaksåret 2019 må statsråd Elvestuen oppvise nødvendig initiativ og engasjement for denne unike laksestammen. Vi har et ansvar og en mulighet det ikke kan skusles med. Vi etterspør derfor;

• Hva gjør ministeren og norske miljømyndigheter av grenseoverskridende varige tiltak for å bevare og gjeninnføre denne ”kongen blant konger”; Klarälvslaksen?

• Har norske myndigheter gitt opp å redde denne unike norske laksebestanden?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vi er på lag for klimaet