Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil MDG ha beitedyr eller rovdyr i utmarka?

Ja takk, begge deler! Det er det korte, men kompliserte svaret.

Utmark: MDG vil ivareta alle rødlista arter, både ulven OG sårbare planter på gamle setervoller som kun klarer seg om gress, bjørk og kratt beites ned og ikke utkonkurrerer dem, skriver kronikkforfatterne. Foto: Siri Juell Rasmussen
Utmark: MDG vil ivareta alle rødlista arter, både ulven OG sårbare planter på gamle setervoller som kun klarer seg om gress, bjørk og kratt beites ned og ikke utkonkurrerer dem, skriver kronikkforfatterne. Foto: Siri Juell Rasmussen

Miljøpartiet de grønne (MDG) er soleklare på at dagens rovdyrpolitikk er altfor dårlig for de store rovdyra våre, og særlig ulven. Vi ønsker en natur med komplette økosystem der rovdyra har sin naturlige plass som toppredatorer. Norge skal selvfølgelig ta vår del av internasjonalt ansvar for å sikre disse bestandene. MDG har derfor programfestet at vi vil ha større bestander av rovdyr. Vi ønsker dessuten å utrede muligheten for en egen nasjonalpark som også kan romme rovdyr, der mennesker ikke skal drive jakt.

Samtidig er vi et av de, om ikke det partiet som er mest ivrige på å sikre at også små og mellomstore gårdsbruk i hele landet har ressursgrunnlag til å kunne drive matproduksjon. Det er nødvendig for å heve norsk selvforsyningsgrad. En viktig del av det er å ha storfe, geit og sau på beite sommerstid.

Vi blir stadig utfordret på vår rovdyrpolitikk både fra dem som ønsker at utmarka skal høre de ville dyra til, og fra dem som mener beitedyr skal ha sin naturlige plass der. Det kan vi tolke som at vi har truffet i den vanskelige balansen mellom å fremme politikk som tar flere hensyn. Det som er klart er at MDG er det partiet som har tydeligst politikk for mer naturvern, inklusiv alle artene, samtidig som vi har den politikken med høyest ambisjoner for selvforsyning av mat basert på norske ressurser.

Det er godt kjent at husdyr på uinngjerdet utmark medfører fare for tap til rovdyr. Det er farlig for tamme dyr å gå fritt i naturen, rett og slett. Det går totalt sett cirka 2,3 millioner sauer og lam på beite, hvorav 2 millioner på utmarksbeite, hvert år. Cirka 220.000 storfe går også på utmarksbeite hvert år. I sauenæringa dør/forsvinner 5,5 prosent, tilsvarende cirka 100.000 dyr, på beite hvert år, hovedsakelig lam.

«Vi håper derfor på en konstruktiv dialog og diskusjon med konkrete forslag til hvordan Norge skal kunne ha både noe beiting og noe rovdyr i naturen.»

Dialog

Av disse søkes det om erstatning for tap til rovdyr på cirka 35.000 dyr og cirka 20.000 av disse blir erstattet som rovdyrtap. Vi anerkjenner problematikken med at ikke alle rovdyrtap er lette å bevise, for skrottene kan ligge langt bortgjemt og bli borte fort. Uansett kan vi si at en betydelig andel enkeltdyr altså blir tatt av rovdyr, men et større antall dyr dør av andre årsaker. (Kilde Kjøttets tilstand, årsrapport fra Animalia, 2020).

I Norge baseres rovdyrpolitikken på Stortingets rovviltforlik fra 2011. Der søkes det å dempe konflikt mellom beitebruk og rovdyr gjennom geografisk atskillelse ved å prioritere ulike områder for henholdsvis beite og rovviltbestander. Den tydeligste politikken for dette er opprettelsen av ulvesona sørøst i landet langs Svenskegrensa, fra tidligere Østfold til nord for Trysil på Østsiden av Glomma, tilsvarende cirka fem prosent av Norges landareal.

Men det er vanskelig å se den grensa ute i naturen … Her er det nå svært lave tapstall til tross for flere ulver enn vi har hatt tidligere. Det er hovedsakelig på grunn av bedre gjerder og færre dyr på utmarksbeite. Øvrige rovdyrpopulasjoner finnes spredt i hele landet, med særlig konsentrasjon langs grensa til Sverige. Vi har derfor til dels felles rovdyrpopulasjoner med svenskene.

MDG ønsker minimum 60 prosent selvforsyningsgrad av norske landbruksprodukter, mot dagens 36 prosent. Vi vil derfor at det vi har av matjord i størst mulig grad skal brukes til å matproduksjon til folk, ikke fôr og beite. Vi har svært lite dyrkbar jord her i landet (bare cirka en prosent av vårt areal kan brukes til mat til mennesker, og tallet synker på grunn av nedbygging).

Annonse

Vi vil videre at kjøttforbruket på lang sikt skal halveres, både av hensyn til ressursbruk, folkehelse, klima og dyrevelferd. Og for at rovdyra skal ha plass i naturen. Med større vekt på bruk av kun norsk fôr, dyrevelferd, produksjonsmåter og bruk av mer bruk av mindre intensive produksjonsopplegg vil kjøttprisene øke. Det er greit mener vi, fordi det er bedre å spise kjøtt sjeldnere, men bedre. Vi mener det til dels ensidige fokuset på pris på norske matvarer har gitt en uheldig utvikling for norsk landbruk.

Et annet moment i denne debatten er selve klimaeffekten av drøvtyggere kontra arter som svin og fjørfe. Dette er også en stor og omfattende debatt som ikke får plass her, men som henger nøye sammen med hva vi skal bruke vårt begrensede landbruksareal til, hvor vi får fôrråvarer til de enmaga dyra fra, og en del dyrevelferdsspørsmål.

Målet med vår politikk er på ingen måte å ha flest mulig dyr på utmark, men å dekke en del av fôrbehovet til husdyr som kan nyttegjøre seg beite. Slik kan vi spare innmarka til produksjon av menneskemat og vinterfôr til de dyra som trengs for å dekke norsk etterspørsel etter kjøtt og melk. Store areal har dessuten vært beitet i så mange år at artene som lever der vil gå tapt om beite opphører.

MDG vil, for å sette det på spissen, ivareta alle rødlista arter, både ulven OG sårbare planter på gamle setervoller som kun klarer seg om gress, bjørk og kratt beites ned og ikke utkonkurrerer dem. Både ulvestammene og beitebruken har vært høyere før enn nå. At det ikke lenger er tilfelle, skyldes politikk. Da kan politikk brukes for å få det til igjen.

For at det skal være mulig å ta hensyn til landbruket og rovdyra må det altså derfor føres en «både og»-politikk. Pengepotten må økes. Sår og konflikter i kjølvannet av politikken på området til nå er dype og samfunnet må ta seg råd til å bøte på dette. Bønder med husdyr må få tilskudd for å beskytte husdyra på beite mot skade fra rovdyr eller omlegging til andre driftsopplegg. Valg av typer beitedyr og produksjonsformer bør i større grad tilpasses lokalt etter rovdyrsårbarhet.

I noen randsoner kan det være klokt å støtte omstilling fra sau til storfe, og i beiteprioriterte, roligere områder med ubrukt beitepotensial kan det være klokt med nyrekruttering av sauebønder. Vi mener det bør vurderes at bønder også i større grad få støtte til arbeidskraft til oppsett og ettersyn av gjerder i områder med rovdyr. Når en husdyrbonde ganske plutselig får en genetisk viktig ulv til nabolaget slik som skjedde da ulveparet fra Deisjø ble flyttet til Østfold, bør det følge midler til ekstraordinære gjerdetiltak med.

Mer penger må dessuten også brukes til å bygge kunnskap om rovdyra i naturen. Og med økte rovdyrstammer vil det bli noe lettere å forsvare og ta ut særlig skadegjørende dyr i beiteprioriterte områder. Økte rovdyrstammer gir et mer forsvarlig grunnlag for en effektiv og handlekraftig forvaltning ved behov.

Lista over mulige tiltak er lang og krever egne innlegg. Alle interesserte vet at dette ikke er lett, men vi mener det gjøres for lite i dagens politikk for å faktisk få det til. Og de betente «skyttergravsdebattene» gjør det heller ikke lettere å diskutere konstruktive løsninger. Konfliktene står vi midt oppe i.

Vi prøver å ta inn meninger fra flere sider i debatten og grave i nyansene av kunnskap, erfaring og måloppnåelse i kommentarfeltene på Facebook. Og vi blir glade om vi får konkrete innspill om konfliktdempende tiltak som er ikke-dødelige for ulven. Også tiltak som koster mye. Rovdyrmotstandere bør også merke seg at både med eller uten MDG så er det et stort flertall i Norge for å ha ulv i landet. Og rovdyrtilhengerne må se at vi har bevaring av naturverdier som grunnprinsipp for all politikk.

Vi håper derfor på en konstruktiv dialog og diskusjon med konkrete forslag til hvordan Norge skal kunne ha både noe beiting og noe rovdyr i naturen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Litt mer vern kan oppveie litt for at vi driver med flatehogst mange steder