Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi vil ikke være slaktegris

Det er bare å håpe at det finnes politikere på Stortinget til høsten som greier å tenke sjøl, som verdsetter demokratiet med foreldrenes frie valg og som lytter til mannen i gata.

Frykter slakt: På Medbroen gård har vi hvert år en gris som blir til ribbe og pølse og serveres på barnas julebord i gårdsbarnehagen. Jeg håper inderlig at det er grisen – og ikke barnehagen – som ender på slaktebenken til jul, skriver innsenderen. Illustrasjonsfoto:  Mostphotos
Frykter slakt: På Medbroen gård har vi hvert år en gris som blir til ribbe og pølse og serveres på barnas julebord i gårdsbarnehagen. Jeg håper inderlig at det er grisen – og ikke barnehagen – som ender på slaktebenken til jul, skriver innsenderen. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Natur/frilufts- og gårdsbarnehager i Norge teller cirka 600 barnehager og utgjør cirka 10 prosent av alle barnehagene i landet. Det er flest private barnehager og noen få, men også noen dedikerte kommunale. Omtrent 400 av disse barnehagene er viktige tilleggsnæringer på gårdsbruk.

Natur/gårdsbarnehagene sysselsetter 6000-7000 ansatte ute i Distrikts-Norge, og som tilleggsnæring i noe antall, utgjør disse barnehagene dermed de største arbeidsplassene i landbruket. Opp mot 70.000 foreldre har disse barnehagene som sitt førstevalg for sine 35.000 barn.

Som leder for nettverk for Natur- og Gårdsbarnehager i Norge (NNG) har jeg de siste ukene fått mange telefoner og e-poster fra NNG-medlemmer som har mistet nattesøvnen på grunn av bekymringer for gårdene sine og for frEmtiden. Knut Storberget har ledet et utvalg som ser på finansiering av private barnehager, og han la fram en rapport den 16. juni.

Storberget-utvalget måtte dele seg i to der flertallsutvalgets forslag er så radikalt at kommunene i ytterste konsekvens kan slakte samtlige private barnehager i løpet av et år eller to. Selv eier og driver jeg Medbroen Gårdsbarnehage på Stjørdal og kjenner på den samme engstelsen for gården min og barnehagen som alle andre NNG-medlemmer.

Mildt sagt oppsiktsvekkende er det at flertallsutvalget vil frata foreldrene retten til selv å velge barnehage – en rett de har hatt i 20 år. Min barnehage tok straks opp saken i Samarbeidsutvalget med foreldrene. Foreldrene ble opprørt og forbannet:

«Dette er et alvorlig angrep på vårt demokrati! Vi betaler for barnehagedekningen gjennom skatt og foreldrepenger – da er vi de første som skal spørres i denne saken! Hvem er det som har representert foreldrene i Storberget-utvalget?»

Riktig svar er "ingen". De som bruker tjenesten og betaler for den – har ikke deltatt i det hele tatt. Nå skal de også fratas retten til å velge barnehage for det kjæreste de eier. Storberget selv sier at hvis foreldrene fortsatt skal ha valgfrihet, er ikke flertallsforslaget gjennomførbart.

I dag finansieres både private og kommunale etter likhetsprinsippet – alle barnehager skal finansieres likt. Mandatet for Storberget-utvalget var at finansieringsordningen skulle gi mer forutsigbarhet for private barnehager og at likhetsprinsippet skulle videreføres. I flertallsutvalgets forslag, "Lokal samhandlingsmodell", er imidlertid all forutsigbarhet nå fjernet og likhetsprinsippet er parkert.

"Dersom en kommune har en halvtom barnehage fordi foreldrene har valgt den vekk til fordel for en populær, privat barnehage, vil utvalget gi kommunen rett til å frata den private barnehagen hele driftstilskuddet."

Annonse

Dersom en kommune har en halvtom barnehage fordi foreldrene har valgt den vekk til fordel for en populær, privat barnehage, vil utvalget gi kommunen rett til å frata den private barnehagen hele driftstilskuddet slik at den må stenge, alternativt vingeklippe den kraftig med å reduser antall tillatte barneplasser. Barna som da bli overflødige, tvangsflyttes til den barnehagen foreldrene slett ikke vil ha.

Kommunene skal i tillegg få mulighet til å bestemme nivået på driftstilskuddet til de private – faktisk bestemme ulikt nivå også de private imellom. Da kan kommunen redusere driftstilskuddet til barnehagen slik at den må ‘bite i gresset’ over tid fordi tilbudet vil gradvis svekkes under mangel på penger, og foreldrene vil naturlig foretrekke andre barnehager.

En middels barnehage betyr 15 – 20 mill kroner i investeringer – en gjeldsbelastning som krever forutsigbar økonomi og overholdte løfter for å greie å betjene. Det er foreslått et stort oppkjøpsfond som skal gjøre det mulig for kommunene å kjøpe opp private barnehager etter hvert som endrede forutsetninger velter dem over ende eller tvinger dem til å selge.

Natur- og gårdsbarnehagene i NNG har ansatte som er spesielt kunnskapsrike – med kompetanse om trivsel i all slags vær, naturkunnskap med biologi, økologi, flora og fauna, kunnskap om husdyr og om den økte risikoen som følger med opphold ute i naturen eller på gården.

Det koster å heve kompetanse i en barnehage opp til det nødvendige nivået for våre barnehager. Det er denne kunnskapen flest foreldre vil ha – og nettopp dette er det første som forsvinner med Storberg-utvalgets flertallsforslag når foreldrene ikke lenger får velge og tilskuddene krymper/forsvinner.

En konsekvens av kommune-kutt av private barnehageplasser til fordel for halvtomme kommunale barnehager, er også at de aller dyktigste medarbeiderne mister jobben til fordel for medarbeidere som har bidradd til minst kvalitet. Er det rettferdig?

NNG har barnehagene sine ute i distrikts-Norge og står naturlig samlet rundt et ønske om at kommunene skal ha mer styring på bruk av offentlige velferdsmidler - også i private barnehager. Dette må imidlertid fungere konstruktivt slik at mangfold og kvalitet i barnehagesektoren fortsatt øker. NNG støtter derfor mindretallets forslag ‘Kvalitets- og mangfoldsmodellen’ som ligner mer på dagens system, og som anerkjenner demokratiske rettigheter.

Det er høringsfrist til 1. oktober på Storberget-rapporten. Det betyr at sammensetningen av det neste Storting bestemmer skjebnen til flertallsforslaget.

Hvis foreldrene ikke lenger skal få velge kvalitet og mangfold, vil alle barnehager til slutt bli like dårlige – ikke stadig bedre som nå.

Sånn blir det hvis ideologi får erstatte sunn fornuft.

Om gårdene og medlemsbarnehagene våre overlever, vil avhenge av navnet på ordføreren i hver kommune – på fargen til makta som rår til enhver tid – hvis utvalgsflertallet vinner igjennom.

Det er bare å håpe at det finnes politikere på Stortinget til høsten som greier å tenke sjøl, som verdsetter demokratiet med foreldrenes frie valg og som lytter til mannen i gata. Han kan jo være småbarnspappaen som aldri ble spurt i denne saken.

På Medbroen gård har vi hvert år en gris som blir til ribbe og pølse og serveres på barnas julebord i gårdsbarnehagen. Jeg håper inderlig at det er grisen – og ikke barnehagen – som ender på slaktebenken til jul!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Du trenger ikke kutte ut norsk kjøtt for å bli sunnere eller for å redde klimaet