Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi tror på kunnskap og åpenhet

Mange av oss vet svært lite om det vi selv ikke driver med eller har direkte innsyn i. Avstanden fra de såkalte «folk flest» til landbruk og matproduksjon øker.

Mer nyansert debatt: Vårt utgangspunkt er at både forbrukere og beslutningstakere vil tjene på en mer nyansert og kunnskapsbasert debatt rundt husdyrhold, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos
Mer nyansert debatt: Vårt utgangspunkt er at både forbrukere og beslutningstakere vil tjene på en mer nyansert og kunnskapsbasert debatt rundt husdyrhold, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos

Det fører naturlig nok til at kunnskapsnivået synker. For kyllingproduksjonens del prøver vi nå å gjøre noe med det.

To av tre norske forbrukere tror antibiotika brukes forebyggende i norsk kyllingproduksjon, ifølge undersøkelser fra MatPrat. Sannheten er at ingen kyllinger i kommersiell matproduksjon ble behandlet med antibiotika her i landet i 2021, verken forebyggende eller på grunn av sykdom.

I den samme undersøkelsen svarer én av tre at de tror norske husdyr behandles med veksthormoner, på tross av at dette alltid har vært forbudt i Norge. Stadig flere forbrukere mener utenlandsk mat er like trygg eller tryggere enn norsk mat. Faktum er at antall rapporterte matbårne infeksjoner stupte da grenser og grensehandel var stengt i koronaperioden.

Samtidig som kunnskapskløften mellom forbrukere og matproduksjonen vokser, har engasjementet rundt husdyrproduksjon aldri vært større. Landbruks- og matminister Sandra Borch har satt i gang arbeidet med en ny stortingsmelding om dyrevelferd på bestilling fra Stortinget.

Landbruks- og matdepartementet har mottatt over 50 innspill til meldingsarbeidet fra næring, forvaltning, FoU-institusjoner, frivillige organisasjoner og privatpersoner. Dyrevelferd er åpenbart et tema som engasjerer mange.

"Varierende kunnskap og ulike oppfatninger av hva som er viktig for dyrene, gir grunnlag for konflikter."

Synet på dyr og dyrevelferd har endret seg over tid. Varierende kunnskap og ulike oppfatninger av hva som er viktig for dyrene, gir grunnlag for konflikter. Det framstilles ofte som om dyrevelferd er noe vi hadde, men som har gått tapt. Den inngangen er det all grunn til å revurdere. Kunnskap om hva som er god dyrevelferd har økt betraktelig de siste årene. Det gjelder også kunnskapen om hva som er god dyrevelferd i en kyllingflokk.

Annonse

Av smittevernhensyn er det ikke bare å banke på døra og komme inn i et kyllinghus. Det er en utfordring for kyllingnæringa – og for alle som vil vite mer om den. For å vise mer av hva som foregår bak den lukkede fjøsdøra, startet vi i Animalia i siste del av september en direktesending fra et kyllinghus.

Sendingene startet da kyllingene ankom gården og vil gå uavbrutt fram til kyllingen skal leveres til slakteriet i slutten av oktober. Ved hjelp av to kamera som står midt i kyllinghuset og mer enn 800 timer med direktesending, håper vi å bidra til at alle som er opptatt av norske kyllinger har et klarere bilde av hvordan denne produksjonen foregår.

Vi opplever jevnlig at internasjonale problemstillinger, myter og skrekkbilder som viser både ulovlige og grusomme forhold rundt husdyrhold tas inn i debatten som soleklare sannheter som også er gyldige for norske forhold. Det presenteres også iblant som om det skulle være normen for husdyrholdet her i Norge.

Dette gir rom for både misforståelser og feilslutninger, ikke bare blant forbrukere, men også beslutningstakere. Vårt utgangspunkt er at både forbrukere og beslutningstakere vil tjene på en mer nyansert og kunnskapsbasert debatt rundt husdyrhold.

Å sammenligne dyrevelferdsparametere i Norge og andre land er generelt vanskelig fordi ingen andre land publiserer helse- og velferdsdata åpent slik vi gjør. EU har selv pekt på manglende oppslutning til kyllingdirektivet og rapportering av dyrevelferdsindikatorer som problemområder.

Det er generelt svært god dyrevelferd i norsk kyllingproduksjon. Det offentlige regelverket for hold av kylling har flere krav enn i andre land, noe som blant annet sikrer kyllingene bedre plass.

Dyrehelsa er svært god i et internasjonalt perspektiv. Fjørfenæringa i Norge arbeider systematisk med å forbedre velferden i ulike ledd av produksjonen gjennom dyrevelferdsprogrammer.

Erfaringer fra dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling viser at kombinasjonen av forskning, dokumentasjon, veterinærbesøk og videreutvikling av dyrevelferdsprogrammene er en god metode som bidrar til kontinuerlig forbedring av dyrevelferden. De positive erfaringene fra dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling har ført til etablering av dyrevelferdsprogrammer også for andre husdyrproduksjoner.

Den beste og nyttigste dyrevelferdsmeldingen får vi gjennom en vitenskapelig inngang som bygger på oppdatert kunnskap om dyrevelferd og dyrs behov. Dyrevelferd er en kontinuerlig prosess som hele tiden drives fremover av forskning og ny kunnskap. Da er det viktig at politikere og andre beslutningstakere har kunnskap om hvordan norsk husdyrproduksjon faktisk foregår i dag.

Akkurat nå er innsikt i norsk kyllingproduksjon tilgjengelig ved at det er mulig å se det vanlige kyllinglivet med egne øyne. Det håper vi både beslutningstakere og folk flest benytter seg av.

Neste artikkel

Matsikkerhet i et nytt geopolitisk klima