Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi trenger matkjedene til å løfte fram bærekraftige løsninger

Maten forbrukeren velger i butikkhyllen er det enkleste grepet enkeltpersoner kan ta for å bidra til å redusere fotavtrykket på natur og klima.

Felles forståelse: En av problemstillingene flere møter når man skal handle og spise mer bærekraftig mat er hva «mer» bærekraftig mat faktisk er. Derfor er det gunstig å hjelpe forbrukeren på vei ved å utvikle en felles forståelse, skriver forfatteren av kronikken. Foto: Mostphotos
Felles forståelse: En av problemstillingene flere møter når man skal handle og spise mer bærekraftig mat er hva «mer» bærekraftig mat faktisk er. Derfor er det gunstig å hjelpe forbrukeren på vei ved å utvikle en felles forståelse, skriver forfatteren av kronikken. Foto: Mostphotos

Samtidig med at FN holder sitt matmøte, ber norske produsenter, distributører og vi i FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, flere forhandlere og matvarekjeder om å komme til bordet. Vi trenger dere og butikkhyllene for å løfte fram bærekraftige løsninger og mat til forbrukerne.

Maten forbrukeren velger i butikkhyllen er det enkleste grepet enkeltpersoner kan ta for å bidra til å redusere fotavtrykket på natur og klima. I 2019 slapp Norge ut 7,9 tonn CO2 per innbygger, mens det globale gjennomsnittet ligger på 4,7 tonn CO2 per person. Det viser tall fra nettavisen Energi og Klima, for alle sektorer og forbrukere.

I disse dager samles verdensledere for å jobbe mot mer bærekraftig matproduksjon i alle verdens land. Statsminister Erna Solberg poengterte i sin tale ved FNs generalforsamling, at det trengs tydelige politiske forpliktelser på FNs matmøte. Samtidig må landbruket og næringslivet bidra med sin del.

En av problemstillingene flere møter når man skal handle og spise mer bærekraftig mat er hva «mer» bærekraftig mat faktisk er. Derfor er det gunstig å hjelpe forbrukeren på vei ved å utvikle en felles forståelse om hva bærekraftig mat er, gjennom måling og merking. Den gjeldende praksisen for måling og rapportering av miljøpåvirkning er inkonsekvent i landbruket, som i mange andre bransjer. Det reduserer sammenlignbarheten mellom produkter og produksjonsmetoder.

"Å utvikle forbedret bærekraftsmerking og å promotere bærekraftige løsninger og matprodukter blir umulig uten at hele verdikjeden er involvert."

Det gir utslag for forbrukeren som vil velge det beste alternativet for kloden og egen helse. Derfor tar vi nå initiativ sammen med en rekke aktører initiativ til reell bærekraftsmerking av mat. Tanken er å etablere en felles norsk standard for bærekraftige produkter basert på et internasjonalt rammeverk. Men å utvikle forbedret bærekraftsmerking og å promotere bærekraftige løsninger og matprodukter blir umulig uten at hele verdikjeden er involvert.

Annonse

I UN Global Compact Norge jobber vi derfor med flere ulike aktører og selskaper innen matbransjen for å finne frem til bærekraftige løsninger. Løsninger som er sunnere for folka, bedre for klima og som er lønnsomme forretningsmuligheter for selskapene og produsentene. Men for å få til det, trenger vi hele verdikjeden, ja både produsentene, distributørene og forhandlerne.

En annen utfordring er derfor hvordan vi klarer å engasjere hele verdikjeden i et produktivt samarbeid. Vi må løfte i flokk skal vi nå bærekraftsmålene innen 2030, også innen matområdet. Vi trenger derfor å samle produsenter, distributører og forhandlerne i diskusjoner og innovasjonsprosesser rundt de samme problemstillingene knyttet til mer bærekraftig mat.

Uten forhandlerne som kan introdusere varene til befolkningen er det vanskelig å implementere løsningene vi kommer opp med, er imidlertid en setning vi har hørt flere ganger i det siste fra produsenter og distributører.

I mangel på utstillingsvinduene i dagligvareforretningene har store matvareprodusenter som Orkla og Hoff, sammen med Coor, inngått samarbeidet Food (R)evolution for å bruke landets kantiner som testarena for bærekraftige matvarer. Tanken er å introdusere alternativer til eksisterende matvarer og matretter som «alle» er kjent med. Slike tiltak hylles, men for å nå bredere ut til folk flest hadde det vært lettere om de disse produktene allerede var i de ordinære butikkhyllene.

Sentralt i alt arbeid med bærekraftsmålene står mål 17 om partnerskap. Det gjelder også innen matområdet skal vi nå bærekraftsmålene innen 2030. Vi oppfordrer derfor alle aktører i matbransjen til nå å bli med på en skikkelig dugnad fra jord til bord. Så langt har vi samlet 25 aktører i den norske matbransjen, som har kommet sammen om å finne løsninger og videreutvikle forretningsmulighetene på vår innovasjonsarena.

Vi opplever at viljen er der hos både produsenter, distributører og forhandlerne når vi går i nærmere dialog med dem. Vi inviterer derfor alle aktører fra matbransjen til et åpent møte 13. oktober for å sammen takle fremtidens matutfordringer, sikre bedre merking og bærekraftige produkter i butikkhyllene.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ønskeliste til en ny regjering