Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi trenger grønt og sirkulært karbon

Nesten alt vi omgir oss med består av karbon. I Norge er skogen en viktig kilde til fornybart karbon.

Skog: Viktig kilde til fornybart karbon. Foto: Siri Juell Rasmussen

Skal vi nå våre mål om å bli et nullutslippssamfunn, må vi erstatte alt fossilt karbon vi bruker med fornybare alternativ.

IPCC publiserte tidligere i høst en etterlengtet rapport om klimaendringer og landarealer. Rapporten viser blant annet at alle scenarioer som begrenser oppvarmingen til 1,5 grader krever bruk av landarealer. Vi må bruke bærekraftig biomasse til å erstatte fossilt karbon. Biomasse er en fellesbetegnelse på råstoffer fra skog, planter og avfall.

Bruker vi for lang tid på å kutte bruken av fossil energi, trenger vi også biomasse for å få til negative utslipp. Det er et slikt scenario som vil legge størst press på landarealene, og det er et slikt scenario som har størst risiko for negative effekter på natur.

Bruk av biomasse er ingen enkel klimaløsning; det må stilles strenge krav til bærekraft for å sikre høy klimanytte og forhindre negative konsekvenser på natur. Men risikoen for disse negative effektene er størst hvis vi fortsetter å bruke fossile råstoff og må ta i bruk negative utslipp i stor skala for å nå klimamålene. Vi må strategisk bruke biomasse for å erstatte fossilt. For å lykkes, foreslår Zero en grønn, sirkulær karbonstrategi:

1. Behovet for karbon må reduseres, og alt som kan elektrifiseres må elektrifiseres, fra personbiler, varebiler, lastebiler, ferger og busser til oppvarming og hydrogenproduksjon. Det vil fortsatt være behov for karbon i nullutslippssamfunnet, for eksempel til plast, kjemikalier og langdistanse luft- og skipsfart. Det er til disse formålene vi skal bruke våre fornybare karbon- skogressurser.

2. Skogen i Norge skal lagre karbon. Dette er avgjørende for å nå de norske klimamålene. Å bruke skogen som en passiv mottaker av CO2 fra samfunnet er ikke alene nok, og vi skal samtidig høste av våre fornybare ressurser.

Annonse

Den store utfordringen i dag er at klimagassutslippene i Norge ikke reduseres raskt nok.

3. Skogen er en ressurs for å lagre karbon i materialer. Skogressursene høstes først og fremst for å lage bygningsmaterialer. Mjøstårnet i Brumunddal er verdens høyeste trehus og vil lagre karbon i bygningskroppen i flere tiår. Politikken må stimulere bruk av materialer med lave klimagassutslipp, og stille krav om dette i blant annet teknisk byggeforskrift for nye og rehabiliterte bygg. Neste skritt er gjenbruk av byggematerialer når trebygg rives.

4. Biomasse kan også lagres i sirkulære råvarestrømmer som plast. Det finnes plast fra skogsråstoff på det norske markedet i dag; Tines melkekartonger har fornybar plast laget blant annet fra rester av finske skogressurser, på UPMs bioraffineri. Plast kan resirkuleres flere ganger, før det kjemisk kan brytes ned og resirkuleres til ny jomfruelig plast. På denne måten kan vi lagre og holde grønt karbon i omløp så lenge som mulig.

5. Utover å lagre karbon i stående skog og materialer må vi også bruke biomasse som en energiressurs der vi må. Dette er til formål vi i dag bruker fossile råstoff, og som ikke kan elektrifiseres raskt. Biokull som reduksjonsmiddel i prosessindustrien er ett eksempel, bruk av bærekraftig biodrivstoff til luftfart er et annet eksempel. Politikken må gjøre det lønnsomt å bruke fornybar framfor fossilt, og bærekraftig biodrivstoff til veitransport skal utelukke biodrivstoff med høy avskogingsrisiko ved å gjøre palmeolje ulønnsomt eller ved forbud.

6. Fremme sluttlagring av karbon og negative utslipp der vi kan. Dette kan være formål hvor CO2-strømmer er lett tilgjengelig, for eksempel fra industrianlegg og bioraffinerier. Borregaard er et eksempel på et industrianlegg som har rene CO2-strømmer tilgjengelig. Politikken stimulerer hverken til lagring eller gjenbruk av dette karbonet, som slippes ut i dag.

Den store utfordringen i dag er at klimagassutslippene i Norge ikke reduseres raskt nok, og at politikken til 2030 ikke er tilstrekkelig for å nå Norges egne klimamål. Og en biodrivstoffsatsing i veitransporten har ført med seg hogst av regnskog.

Vi trenger politikk som fremmer sirkulær bioøkonomi, og som stiller strenge bærekraftskrav til all bruk av biomasse. Politikken må fremme gjenbruk av karbon, og insentivene bruk av grønt karbon i fossiltunge produkter som plast og drivstoff til tung- og langdistanse transport.

I en grønn og sirkulær karbonøkonomi holdes fossile råstoff under bakken, mens karbon over bakken sirkuleres uten å øke CO2-konsentrasjonen i atmosfæren.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Dagens gladiatorarena