Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi selger naturen på billigsalg

Det koster oss dyrt. Nå har Norge en unik mulighet til å vise at vi kan ta tak i dette på en systematisk måte. Og det toget går nå.

Foregangsland: Norge kan spille en viktig rolle gjennom å være et foregangsland for en kunnskapsbasert naturforvaltning, skriver Vigdis Vandvik. Foto: Vigdis Vandvik
Foregangsland: Norge kan spille en viktig rolle gjennom å være et foregangsland for en kunnskapsbasert naturforvaltning, skriver Vigdis Vandvik. Foto: Vigdis Vandvik

Tallenes tale er klare. Vår lemfeldige omgang med natur og naturverdier koster oss dyrt. Ikke bare i form av såkalte ‘umistelige verdier’, som vi stadig demonstrerer at vi er altfor villige til å ofre, men i kroner og øre. Naturpanelets spesialrapport om forringelse og restaurering av landarealer fra 2018 viste at tap av natur allerede koster mer enn 10 prosent av verdensøkonomien.

Kriseforståelsen deles av World Economic Forum - i januar meldte de at alle de fem viktigste truslene mot verdensøkonomien nå er knyttet til klimasammenbrudd og naturødeleggelse. Men krisen rommer også muligheter: Å redde og restaurere natur er noe av det mest økonomisk lønnsomme vi kan gjøre - vi får igjen 10 ganger investeringen.

Likevel greier vi ikke å stoppe ødeleggelsene. De globale trendene er forstemmende, og heller ikke her i Norge evner vi å begrense naturinngrepene. Nye veier, hytter, vindmøller, og oljefelt spiser seg inn i den gjenværende naturen. Hytteområdene alene har økt med 20 prosent siden 2011, og nå signaliserer regjeringen ytterligere frislipp.

Vi kan alltids fordele skyld. Kommunene har vanskelig for å stå imot lokale næringsinteresser, fylkesmannen følger instruks om å redusere antall innsigelser i naturens favør, og fra statens side står naturen i et tverrpolitisk krysspress mellom forkjempere for nye veier, vindmøller, frislipp i strandsonen og olje i nord. Mange vil gjøre mye i naturen, og det er vanskelig å få gjennomslag for å la naturen være i fred.

Et hovedproblem er kunnskapsmangel. Dette er paradoksalt, for vi har aldri hatt mer kunnskap om naturen enn det vi har nå.

Et hovedproblem er kunnskapsmangel. Dette er paradoksalt, for vi har aldri hatt mer kunnskap om naturen enn det vi har nå. Hos Artsdatabanken er det registrert over 32 millioner stedfesta forekomster av planter og dyr i norsk natur. Fra satellitter kan vi zoome oss inn på en hvilken som helst flekk av norsk natur der vi, ved hjelp av forskningsbasert kunnskap fra biologi og fysikk, kan regne oss fram til de mest nitide detaljer om fotosynteseaktivitet, plantevekst, karbonlager og klimapådriv. Samtidig er det viktige brikker som mangler i kunnskapspuslespillet. Vi trenger å forstå både de store prosessene og de små detaljene i naturen enda bedre.

Problemet er at all denne kunnskapen ikke er tilgjengelig for dem som trenger den mest - beslutningstagerne eller vaktbikkjene i miljøorganisasjonene. Altfor mye kunnskap ligger lagret utilgjengelig i lukkede databaser som ikke snakker med hverandre, eller i fagartikler som ikke kommuniserer ut over vitenskapen selv.

Annonse

Men nå har vi en unik mulighet! I oppfølgingen av stortingsmeldingen Natur for Livet, som kom i 2015, har myndighetene satt i gang flere viktige prosesser. Et nytt kartleggingssystem for natur rulles ut. Dataene herfra skal, sammen med natur- og miljø-informasjon fra mange ulike kilder samles i portalen ‘økologisk grunnkart’, som lanseres i desember. Grunnkartet er altså ikke er ett kart, slik navnet kunne tyde på, men mange kartlag som samler all relevant informasjon om natur på ett sted - fra geologi og kulturminner via landbruk og naturtyper til biologisk mangfold. Da blir det lettere å få oversikt. Vi sparer penger, fordi beslutningstagerne slipper å sitte og lappe sammen denne kunnskapen manuelt i hver enkelt sak, og vi får et mer helhetlig og konsistent kunnskapsgrunnlag som forhåpentligvis gir bedre beslutninger. Dette er bra.

Men det er ikke nok å vite hva slags natur vi har. Vi må også vite hvordan den har det - om den er verdifull eller forringet, om den utgjør et store karbonlager, om den inneholder viktig biologisk mangfold, og om den tåler og gir beskyttelse mot naturfarer. For å få et bedre kunnskapsgrunnlag om dette satte Klima- og Miljødepartementet i 2016 i gang arbeidet med et ‘fagsystem for økologisk tilstand’. Systemet testes nå ut i praksis.

Så hva er problemet? Alle disse prosessene foregår på sparebluss, og det taper vi mye på. Instruksen til arbeidet med økologisk tilstand sa at fagsystemet skulle baseres på eksisterende kunnskap og overvåking. Dette betyr, i klartekst, at ny teknologi og ny kunnskap ikke kan tas i bruk. Vi kan for eksempel ikke bruke fjernmålingsdata og nye modelleringmetodikker til å beregne nye indikatorer for økologisk tilstand som kunne gå inn som nye ‘kartlag’ i det økologiske grunnkartet.

Svakhetene vises ikke minst for databaseløsningene. Grunnarbeidet med ny kartlegging av natur, nytt økologisk grunnkart, og fagsystemet for økologisk tilstand gir muligheter for kraftfulle nye løsninger dersom alle disse prosessene sees i sammenheng, og kan snakke med hverandre. Men det skjer ikke. Tro det eller ei, men i disse dager utvikles en databaseløsning for fagsystemet for økologisk tilstand uten at man kobler dette på databasesystemet som Artsdatabanken allerede utvikler for økologisk grunnkart.

Det lave ambisjonsnivået for inndata og databaser får også direkte konsekvens for anvendelsen i samfunnet. Moderne databasestrukturer er helt nødvendig for å kunne implementere nye kartlag, drive modellering, utvikle høyere romlig oppløsning, og gi åpne innsynsløsninger. Dette vil bidra til at ny forskningbasert kunnskap raskt kan tas i bruk, helt ned på lokalnivå. Alle - forskere, interesseorganisasjoner, medier og studenter - vil ha mulighet til å se forvaltningen i kortene og både kritisere og bidra til kunnskapsgrunnlaget om naturen.

Men ikke minst vil det å investere i gode kunnskapssystemer gavne naturen, og oss. I 2021 reforhandles Konvensjonen om Biologisk mangfold. Erfaringene med dagens klima- og miljømål har vist at det ikke er nok å ha høye ambisjoner. Vi må også ha gode prosesser og redskaper for å følge opp målene. Norge kan spille en viktig rolle gjennom å være et foregangsland for en kunnskapsbasert naturforvaltning. Vi har alle forutsetninger for å få det til.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Alle mann rett til Besseggen