Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi må styrke naturens rolle i klimaomstillingen

Vi har alt å vinne på å la naturen gjøre jobben for oss i klimaomstillingen. Det haster med en ny kurs i klima- og naturpolitikken.

Slutte med flatehogst: Vi trenger et naturnært  skogbruk som beveger seg bort fra dominansen av flatehogst. Foto: Mostphotos
Slutte med flatehogst: Vi trenger et naturnært skogbruk som beveger seg bort fra dominansen av flatehogst. Foto: Mostphotos

Nye beregninger presentert i regjeringens ferske klimastatus og -plan viser at vi går i feil retning med den naturlige karbonlagringen. Avskoging i Norge fører til betydelige klimagassutslipp. Måten vi forvalter skogene våre på gir større klimagassutslipp enn alle personbiler i Norge til sammen, basert på EUs beregningsmetodikk.

I sum medfører avskoging og skogbruk til et årlig utslipp på 6,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Gjennom Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å bidra til å begrense klimaendringene til godt under to grader. For at vi skal klare det, sier FNs klimapanel at vi er avhengige av både klimakutt i dag og store mengder negative utslipp om få tiår. Det vil i hovedsak si at naturen vår må klare å lagre mye mer karbon enn den gjør i dag, ikke stadig mindre, og at vi ikke kan iverksette klimatiltak som går utover naturen.

Gjennom EU har Norge en forpliktelse til netto null-utslipp fra skog og arealbruk hvert år mot 2030. Denne høsten skal EU reforhandle «Fit for 55»-avtalen, og i tråd med erkjennelsen fra FN ligger det an til at EU vil øke ambisjonsnivået også for skog- og arealbrukssektoren. Dermed får Norge en forpliktelse til å levere negative utslipp fra denne sektoren mot 2030.

"Vi trenger en kraftig kursendring i norsk skog- og arealbrukspolitikk."

Når Norge nå akkumulerer et utslippsgap på 6,7 millioner tonn årlig, er det uklart hvordan regjeringen har tenkt å ta igjen dette eskalerende gapet. Først og fremst viser det at vi trenger en kraftig kursendring i norsk skog- og arealbrukspolitikk.

Både Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og regjeringens posisjonsnotat om temaet konkluderer med at noe av det mest effektive vi kan gjøre for å stanse utslipp fra naturen i dag og bygge opp karbonlagringsevne over tid er å stanse avskogingen. Med andre ord å stanse ny nedbygging av natur.

Annonse

De viktigste årsakene til nedbygging av natur handler om boliger, fritidsboliger, næringsbygg og veier, inkludert skogsbilveier. Regjeringen har varslet at vi skal få et naturregnskap i Norge, men skal vi stanse tre millioner tonn årlige utslipp fra avskoging, trenger vi kraftigere lut umiddelbart. Vi må etablere mål om arealnøytralitet i Norge og stille krav om arealnøytralitet i planprosesser på alle myndighetsnivåer.

Med all sannsynlighet vil utslipp fra myr bli en del av klimaforpliktelsene våre under den reforhandlede «Fit for 55»-avtalen med EU. Myr er verdens mest karbonrike naturtype på land. Et forbud mot ødeleggelse av myr er helt gratis og gir en rekke andre positive og verdifulle effekter for naturmangfold, flomdemping og friluftsliv på kjøpet. For å møte forpliktelsene våre må vi mangedoble restaureringen av myr og annen våtmark, og vi må som minimum gjøre alvor av å fase ut torv fra hagejord.

Vi trenger et naturnært skogbruk som beveger seg bort fra dominansen av flatehogst. Vi må vri subsidiene over på et moderne fleralderskogbruk – med større variasjon i skogen – som tar bedre vare på karbonlagrene både over og under bakken, og som kan gi henimot samme produksjon av tømmer samt forlenge omløpstiden mellom hver hogst.

Det hjelper ikke med klimatiltak dersom vi samtidig undergraver naturens motstandskraft mot forurensning og klimaendringer. Inntil det er faglig enighet om effektene av gjødsling av skog, må disse tiltakene settes på vent. Sett isteden i gang restaurering av karbonrike naturtyper slik som gammel naturskog og sikre nødvendig vern av verdifulle naturområder.

Gjennom å satse på innovasjon i design og sirkulær bruk av materialer i produkter fra skognæringen og landbruket kan vi både få fram ny verdiskapning og bidra til økt karbonlagring. Vi må sikre at vi prioriterer de viktige bioressursene riktig, hvor grunnleggende behov som mat må prioriteres først, men hvor også produkter med lang levetid og muligheter for karbonlagring, samtidig som disse styrker naturmangfoldet, prioriteres foran andre formål.

Naturen er vår viktigste beskyttelse mot klimaendringer. Skog, myrer og annen natur inneholder mye karbon og tar kontinuerlig opp nytt. Uten deres fantastiske evne til å fange opp og lagre CO2 ville klimaproblemet vært enda større.

En intakt natur er også viktig for at samfunnet bedre skal kunne takle de klimaendringene vi ikke klarer å unngå. Skoger, vassdrag og myrer fungerer som buffere når været blir villere og våtere, og demper flommer og andre negative konsekvenser. Det gjelder derfor å ta vare på naturen og forvalte den på riktig måte. Vi forventer en ny kurs i klima- og naturpolitikken framover.

Neste artikkel

Bruk handlingsrommet i WTO til bedre matsikkerhet