Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi må skape et bærekraftig matsystem nå

Koronapandemien, og klimaendringene og naturødeleggelsene truer matsikkerheten. Innen utløpet av 2020 kan så mange som en milliard av verdens befolkning lide av sult og underernæring.

God start: Det er en god start at sentrale aktører som FN, EU og regjeringen ønsker seg bærekraftige matsystemer, skriver Lillian Bredal Eriksen, Forum for utvikling og miljø. Foto: Marte Kristofferstuen
God start: Det er en god start at sentrale aktører som FN, EU og regjeringen ønsker seg bærekraftige matsystemer, skriver Lillian Bredal Eriksen, Forum for utvikling og miljø. Foto: Marte Kristofferstuen

Pandemien øker matvareprisene og reduserer inntekten til befolkningen i flere land. For mange land, kommer korona i tillegg til klima- og miljøendringer som allerede svekker matsikkerheten.

I Somalia har befolkningen i år opplevd både flom og gresshoppeinvasjon. I Sørøst-Asia har det vært subregional tørke. Bangladesh og India opplevde i mai en syklon som oversømmet landsbyer og druknet sårt tiltrengte avlinger.

Samtidig er landbruket en av årsakene til klimaendringer og naturødeleggelser. Mellom 20-30 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra landbruket, litt avhengig av hvordan man regner. Sprøytemidler, gjødsling og monokultur truer artsmangfoldet, forurenser vannet og svekker økosystemer.

"Koronakrisa viser oss at det er nødvendig å tenke nytt om hvordan vi produserer mat."

Disse negative konsekvensene av matproduksjon gjør oss igjen mindre robuste i møtet med ekstremvær, svekker lokal selvforsyning, og øker faren for nye pandemier som følge av at smitte overføres fra dyr til mennesker. Koronakrisa viser oss at det er nødvendig å tenke nytt om hvordan vi produserer mat.

Det vil bli vanskelig for verden å nå målet om å utrydde all sult innen 2030 med dagens produksjonssystem. Vi trenger et bærekraftig matsystem som bidrar til arbeidsplasser og økonomisk trygghet.

Å satse på de små og mellomstore gårdsbrukene vil ha størst effekt når det gjelder å bekjempe fattigdom, mens storskalaproduksjon-plantasjer ikke har samme effekt, viser en rapport av Verdensbanken utgitt i fjor. Økt støtte til lokale bondeorganisasjoner, samvirkemodeller og kooperativer kan bidra til å styrke de små og mellomstore bøndene. Investering og støtte til videreforedling eid av bøndene selv, kan også bidra.

Annonse

Motstandsdyktighet mot klima- og naturendringer og sykdom, krever et mangfold av ulike måter å produsere mat på. Matsikkerheten vil styrkes av mange varianter av samme art eller flere arter og mange ulike produksjonsenheter. Motstandsdyktigheten kan ikke styrkes med monokultur eller ved å produsere store kvanta av en vare. Det gjør oss alle sårbare.

Et bærekraftig matsystem sikrer at miljø, samt sosiale og økonomiske forhold ivaretas i alle ledd fra såkorn til forbruker, samtidig som produksjonen ikke går på bekostning av nåværende og fremtidige generasjoner.

Koronapandemien gir oss en unik mulighet til å “build back greener”. For å lykkes må verden klare å etablere matsystemer som ivaretar kravet om å produsere nok mat på mindre areal uten å skade det biologiske mangfoldet, klimaet, folks helse, eller inntektsgrunnlaget til bøndene og andre i verdikjeden.

En mer plantebasert matproduksjon er én av løsningene, ettersom kjøttproduksjonen er en av de store driverne av klimagassutslipp. Beitenæringen i Norge må likevel opprettholdes både fordi den utnytter ressursene godt, er bra for dyra, og fordi beiteområdene er viktige karbonlagre. Vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig.

Omlegging til en agroøkologisk matproduksjon er et viktig steg på veien mot bærekraftig matproduksjon. Agroøkologi bruker lokale ressurser, lite sprøytemidler, styrker jordas fruktbarhet og gir størst mulig økologisk likevekt. Agroøkologi fremmer også et stort mangfold av planter og gjenbruker de naturlige ressursene på gården. På denne måten styrkes både avlingene og bøndenes sikkerhet.

Det krever stor innsats å endre måten matsystemet fungerer på. Internasjonale avtaler må derfor på plass. FAO, FNs mat og jordbruksorganisasjon, må ta en lederrolle. Norske myndigheter må invitere til samarbeid om agroøkologisk matproduksjon på tvers av landegrensene. i EU og i Norden. Norske myndigheter må også jobbe målrettet opp mot utvalgte bistandsland for å bidra til at de kan etablere bærekraftige matsystemer.

Her hjemme må politikere gi gulrøtter til de bærekraftige produsentene, gjerne ved å fjerne momsen eller å øke tilskuddene til en bærekraftig produksjon av matvarer. Likeledes må helse- og miljøskadelig produksjon og produkter pålegges økte avgifter og redusert støtte.

Det er en god start at sentrale aktører som FN, EU og regjeringen ønsker seg bærekraftige matsystemer. Spesielt viktig blir FN-toppmøtet om mat i 2021 som skal dreier seg om matsystemer. Dette må bli en ambisiøs konferanse som legger til rette for bærekraft i alle ledd i verdens matproduksjon. Dette vil være sentralt også for å kunne nå bærekraftsmålene i sin helhet innen 2030. Og ikke minst så vil vi stå bedre rustet dersom det kommer en ny pandemi.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

På tide å roe ned