Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi må invitere Brussels lommebok til norske distrikter

EU finansierer kommunale prosjekter i det stille, men distriktskommunene faller bakpå.

Visste du at Trondheim, Oslo og Stavanger kommer til å få betydelig støtte fra EU sin satsing for å utvikle klimanøytrale byer, spør Ola Reinseth i denne teksten. Foto: Mostphotos
Visste du at Trondheim, Oslo og Stavanger kommer til å få betydelig støtte fra EU sin satsing for å utvikle klimanøytrale byer, spør Ola Reinseth i denne teksten. Foto: Mostphotos

Visste du at Trondheim, Oslo og Stavanger kommer til å få betydelig støtte fra EU sin satsing for å utvikle klimanøytrale byer? Det finnes mye penger å hente for kommuner som klarer å lage gode prosjekter og søke om midler.

De tre kommunene har gjort et godt arbeid for å sikre finansiering fra EU. Fram mot 2030 vil store summer med europeiske midler bli sendt til disse byene for at de skal utvikle grønne løsninger innen blant annet transport, energi og industri.

Dette er bare ett eksempel på europeisk finansiering til innovasjon og utvikling i norske kommuner. EU deler årlig ut milliarder i finansielle midler til å støtte opp om deres målsettinger, som ofte sammenfaller med de norske.

Norske kommuner kan være tjent med å ta del i disse ordningene, men dessverre ser vi at mindre norske kommuner ikke har samme evnen til å søke seg til disse midlene som større og mer ressurssterke kommuner.

EU jobber konstant med å formulere nye og relevante målsettinger for Europa. I denne omgang har de identifisert et sett med samfunnsutfordringer, som de anser som sentrale for dagens Europa. Ved å identifisere disse spesifikke utfordringene er målet å konkretisere arbeidet med å kunne takle dem på effektivt og innovativt vis.

"At staten bistår mindre kommuner i å finne og søke om europeiske midler vil derfor være et viktig virkemiddel til å styrke Distrikts-Norge."

Dette skal skje gjennom fem såkalte Missions, eller «samfunnsoppdrag»: tilpasning til klimaendringer, 112 klimanøytrale europeiske byer, 100 laboratorier for utvikling av sunt jordsmonn, bekjempe kreft og gjenopprette havområder og vann.

Disse oppdragene støtter alle opp om målet for å utvikle et bærekraftig kontinent, som løser dagens utfordringer gjennom innovasjon og kunnskap. Flere av oppdragene er tett knyttet opp til klimamålene og forankret som ledd i EU sin klimasatsing, European Green Deal (EGD). Alle de fem samfunnsoppdragene er områder hvor vi deler interesse. Derfor har det stor nytte at Norge holder øye med denne utviklingen.

Det bør vi gjøre fordi EU utviser stor villighet til å gi økonomisk støtte til disse samfunnsoppdragene. Som en strategisk partner av EU gjennom EØS-samarbeidet har Norge tilgang til EU sine finansieringsprogrammer, kalt sektorprogrammer. Sektorprogrammet for de fem samfunnsoppdragene heter Horisont Europa og opererer med et budsjett på 95,5 milliarder euro for perioden 2021–2027.

Gjennomføringen av samfunnsoppdragene vil kreve store investeringer. Derimot vil de ikke nødvendigvis gi umiddelbar finansiell avkastning og kan medfører betydelig risiko for investorene. Det vil derfor være vanskelig å finne privat eller statlig finansiering for flere av prosjektene. Da er det bra at EU kan dempe den økonomiske risikoen for lokale aktører med å stille finansielle midler til rådighet.

Trondheim, Oslo og Stavanger er blitt inkludert i det ene samfunnsoppdraget, nemlig initiativet for å bli klimanøytrale byer innen 2030. Disse tre byene har stort potensialet til å kunne nå dette målet. Stavanger besitter blant annet et unikt kunnskapsmiljø innenfor smartby-området og masse kompetent arbeidskraft fra oljenæringen, mens Oslo har unike forutsetninger for å legge til rette for grønn mobilitet.

Trondheim huser de fremste norske ingeniørstudentene som vil bli viktige drivere for den teknologiske utviklingen, som er nødvendig for å nå målene om klimanøytralitet.

At disse kommunene har øynet, og grepet muligheten er kjempebra. Det vil gi store muligheter for gründere til å prøve og feile, uten at det går på statlig, kommunal eller privat bekostning. Det kan skape arbeidsplasser og i beste fall også skape nye industrier hvor Norge kan hevde seg internasjonalt.

I tillegg senker europeiske finansieringen risikoen betraktelig for aktørene i de relevante regionene. Altså et klassisk tilfelle av «low risk, high reward».

Selv om det er positivt at Trondheim, Oslo og Stavanger deltar i prosjektet for klimanøytrale byer, er det også symptomatisk for norsk kommunesektor og EU sine sektorprogrammer. Det er de mest ressurssterke kommunene som i størst grad makter å benytte seg av Europeisk finansiering.

Flere mindre norske kommuner besitter rett og slett ikke alltid denne kompetansen eller ressursene til å delta i sektorprogrammer. Søknadsarbeidet og rapportering er ofte omfattende og tidkrevende, og små kommuner har færre årsverk til rådighet. På sikt vil en slik trend bidra til at større kommuner drar fra de mindre kommunene.

Arbeidet med EU sine samfunnsoppdrag illustrer hvordan man kan harmonisere norske og europeiske interesser i felles prosjekter. Det viser også at EU ofte stiller finansielle midler tilgjengelig, som norske kommuner kan søke om og benytte seg av på flere ulike områder.

Men, som så mye annet i EU, kan prosessen være innviklet og tungvint å finne fram til. Det krever høy kompetanse om hvordan unionen fungerer og hyppig overvåking av hvilke initiativer som pumpes ut av EU-maskineriet. At staten bistår mindre kommuner i å finne og søke om europeiske midler vil derfor være et viktig virkemiddel til å styrke Distrikts-Norge.

Neste artikkel

Friskoler er et supplement, ikke en konkurrent