Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi må ha med alle

Mye har skjedd siden opptakene til filmen "Griseindustriens hemmeligheter" ble gjort i 2013-2016. Nye verktøy er utviklet, andre er på god vei.

Dyrevelferd: Skal vi gjøre det beste for dyrene så trenger vi dialog, vi trenger fagkunnskap og vi trenger samarbeid på tvers av hele næringa, skriver Lars Petter Bartnes. Foto: Benjamin Hernes Vogl
Dyrevelferd: Skal vi gjøre det beste for dyrene så trenger vi dialog, vi trenger fagkunnskap og vi trenger samarbeid på tvers av hele næringa, skriver Lars Petter Bartnes. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Systemer for å bedre velferden for all gris, og som hele bransjen står bak. Vi må ha med alle om man virkelig skal få til en endring, og det har vi arbeidet hardt for å få til.

I en kronikk i Nationen 12. oktober skriver Norun Haugen om sin opplevelse av norsk svineproduksjon og filmen «Griseindustriens hemmeligheter». Haugen viser til at hun ikke har vært ute etter enkeltbøndene i filmen og omtaler dem som «sine» bønder. Det er en interessant formulering som ikke tar inn over seg den store menneskelige prisen de har betalt for at Haugen skal nå fram med sitt budskap.

Valget av metoden med skjult kamera har sine kostnader. Vi har ivaretatt de berørte bøndene. Samtidig har vi vært tydelige på at handlingene i filmen er uakseptable.

Det kan virke som at Haugen rett og slett velger å se bort fra de tiltakene næringen har gjort, og som er presentert for landbruks- og matministeren i to møter. Tiltak som er iverksatt etter grundige vurderinger og basert på fagkunnskap fra flere hold.

For å løfte dyrevelferden må hele verdikjeden og næringa med. Det handler om å jobbe felles hele veien fra det holdningsskapende arbeidet med besøksringer hos bonden, til strengere oppfølging og konsekvenser fra slakteriene.

Gjennom dyrevelferdsprogrammet for svin, som nå blir forskriftsfestet, forplikter bonden seg blant annet til å ha årlige veterinærbesøk med rådgivning.

Vi ser at vi må ha bedre oversikt, og har derfor lagt opp til tettere oppfølging framover. Vi vil systematisere data innhentet i Dyrevelferdsprogrammet for å få en bedre oversikt over utviklingen, både i næring og på gårdsbruk. Programmet er viktig fordi det gir oss et verktøy som dokumenterer dyrevelferd og endringer av denne. Samtidig sikrer det konsekvenser for de som ikke overholder det.

Annonse

For å styrke systemet rundt bonden har det også blitt utviklet et e-læringskurs med basisopplæring i dyrevelferd. Og det er satt inn tiltak for å øke kompetansen blant veterinærer som gjennomfører gårdsbesøk.

Ved manglende oppfølging av dyrevelferdsprogrammet får bonden trekk i slakteoppgjøret. Det er også utarbeidet kriterier for når mangler i dyrevelferdsprogrammet medfører trekk i egenrevisjonssystemet (KSL) som hver bonde har. Til sammen vil dette gi sterke økonomiske sanksjoner.

Slakteriene har klare rutiner for å avslutte samarbeidet med bønder med dårlig dyrevelferd, og for å melde fra til Mattilsynet. Dersom et samarbeid er avsluttet er det ikke lenger mulig for bonden å få levert dyr til andre slakterier.

Dyras velferd er for viktig til å la enkeltpersoner uten faglig bakgrunn være den som setter premissene.

Dårlige holdninger gir dårlig atferd. Derfor er det holdningsskapende arbeidet viktig. Bondelaget, i samarbeid med Norsvin og flere andre setter nå i gang en pilot for besøksringer, før tiltaket rulles ut i enda større skala. Vi i Bondelaget benytter også de anledningene vi har til å ta opp temaet på arenaer der bønder samles.

For oss i landbruket er det avgjørende å ha et godt og solid Mattilsyn. Det er de og rettsvesenet som ivaretar dyrenes rettsvern, som Haugen etterlyser i sin tekst. Vi er avhengig av et tilsyn som har gode fagpersoner og tilstrekkelig med ressurser til å følge opp dyrehold. Skal de få til dette må de ha tilstrekkelig med bevilgninger, noe Bondelaget har spilt inn til Landbruks- og matdepartementet flere ganger, senest i anledning statsbudsjettet for 2020 som ble lagt fram for et par uker siden.

Etter filmen kom det mange reaksjoner fra bønder selv i næringa. Dette var bønder som mente at det bildet som ble forsøkt skapt, ikke stemmer. De ville vise fram sin virkelighet, sin hverdag. Dette har fortsatt også i etterkant. Vi ønsker åpenhet rundt måten vi jobber på og i oktober sendte vi derfor en utfordring til våre medlemmer. Vi ba dem om å åpne opp og vise fram hvordan de har det på sin gård.

Av de som deltok fikk vi fire personer til å ta over vår Facebook-konto og sende direkte fra sin gård. Vi åpnet for at de kunne vise alt fra morgenstell til håndtering av syke dyr og dyr som skal sendes med dyretransporten. Alt de opplever i hverdagen, med frie tøyler. Dette vil vi fortsette med også framover. Vi er opptatt av at norsk landbruk skal være en åpen næring.

Skal vi gjøre det beste for dyrene så trenger vi dialog, vi trenger fagkunnskap og vi trenger samarbeid på tvers av hele næringa. Dyras velferd er for viktig til å la enkeltpersoner uten faglig bakgrunn være den som setter premissene. Dyrevelferd er et område i utvikling, og et område vi stadig får større kunnskap om.

Vi vil alltid være pådrivere for at dyr i norsk husdyrproduksjon skal ha det godt. Det er vårt ansvar, et ansvar vi tar alvorlig.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Soya som ikke lukter svidd